Webpsykologen - Psykologi på Nett

Bibelen – En udugelig livsveileder

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

20.08.2010 | Kategori: Artikler, Ateisme, Utvalgt, Webfilosofen | 3 kommentarer

Enkelte religiøse representanter hevder at man skal forstå mye av bibelens budskap som eksistensielle symboler på mennesket og livet, men hvilken autoritet som egentlig bestemmer hvilke tekster som skal forstås symbolsk og hvilke som skal betraktes rent bokstavelig, er ganske uklart. Det virker som om man kan velge dette på egenhånd, eller føye seg etter de synspunktene som holdes av en bestemt menighet, noe som uansett gjør at bibelen kan brukes som en programerklæring for nestekjærlighet, men også som et dokument som legitimerer hellig krig, fordømmelse av homofili, undertrykkelse av kvinner og så videre.

Dermed er bibelen som livspolitisk veileder, og Guds ord, totalt ubrukelig. Muligens kan man betrakte det som spennende skjønnlitteratur, eventuelt som en slags dannelsesroman hvor teksten ansporer til refleksjon rundt moral og så videre, men det er det utallige andre bøker som også gjør, og attpå til på en atskillig mer moden måte enn bibelen. Folk velger selv hva de vil lese og hvordan de vil forstå bibelen, og dermed kan de religiøse tekstene brukes som påskudd og unnskyldning for gjerninger som dypest sett er moralsk forkastelige i forhold til en moderne verden og en alminnelig humanisme.

 Jer er oppmerksom på at mye av galskapen i Det gamle testamentet annulleres i det nye, men hvorvidt doktrinene i den religiøse metafysikken fremstår mer plausible eller akseptable av den grunn, er et spørsmål jeg betrakter med vantro. Mange kristne betror seg til Det nye testamentet og Jesus’ lære. Det betraktes ofte som et humant, godhjertet og medmenneskelig livssyn hvor de mørke tidene i Det gamle testamentet er gjort opp for og passè.

Eksempelvis vil senatoren i den amerikanske staten Arkansas, Mark Pryor, hevde at den viktigste lærdommen i livet er uttrykt i bibelen. I et intervju med satirikeren Bill Maher forklarer han hvordan kristendom har en evne til å gjøre mennesker mer ettergivende og harmoniske, noe som altså trer i kraft i Det nye testamentet. Han tilskriver dette Jesus sin tilgivende og varme holdning, hvorpå han blir utfordret med evangeliet etter Johannes:

Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.” (Joh. Kap. 15, vers 5-7).

Den varme tilgivende ”Jesus-retorikken” har i perioder et litt truende anstrøk i Johannes evangeliet, noe senatoren ikke vil kommentere. Maher sitt poeng er at det nye testamentet ikke på noen måte garanterer for et gjennomført tilgivende og prisverdig livssyn eller moralkodeks (Maher, 2008).

Bibelen er som poteten fordi den kan brukes til alt. At mennesker fremdeles legger den frem som vårt eksistensielle utgangspunkt og kilde til de dypeste sannheter, er mildt sagt forbløffende og betenkelig. Til tross for et hav av ny innsikt i tilværelsen og menneskets plass i verdensorden, består bibelens himmelropende doktriner fremdeles ved lag i flere religiøse kretser. Jeg kan forstå at bibelen ble brukt i tidligere tider av menn og organisasjoner som er ute etter makt og herredømme over mennesker, av personer som vil spre frykt for å utnytte godtroende verdensborgere og lignende, men at den fremdeles har så stor innflytelse i et moderne informasjonssamfunn, er helt uforståelig. Det er i grunn uforståelig at monoteisme i det hele tatt overlevde opplysningstiden.

Opplysningstiden var en samfunnskritisk bevegelse i Europa på 1700-tallet. Dypest sett var det en åndsretning med tro på menneskets evner. Bevegelsen fremmet også renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Representanter for opplysningstiden jobbet for å avskaffe enevelde, minske kirkens makt og fremme menneskerettigheter. Opplysningstiden er også nevnt i denne sammenheng fordi den bygger på en tanke om at man gjennom opplysning, fundert på vitenskap og filosofi, kan oppdra bedre mennesker og skape et bedre samfunn. Opplysningstiden var preget av kritikk av den forhenværende dogmetro og fanatisme. Tenkerne i denne kategorien hadde ofte en bleknet og til dels svekket Gudstro, noe som åpnet for kritisk refleksjon over ensporede religiøse doktriner. Det er ikke dermed sagt at alle representanter for opplysningstiden var ateister, men i denne epoken er religion i ferd med å miste sin status som suveren retningsgiver for menneskelige bedrifter. Deisme er et eksempel på en religion som ofte hadde en plass også i opplysningstiden. Innenfor deisme var Gud en fjern skaper som ikke grep inn i virkeligheten, hvorpå hans involvering i dagligdags livspraksis blir ganske ubetydelig.

Til tross for opplysningstidens innflytelse, naturvitenskapens enorme fremskritt og stadig ny innsikt som blir lagret i menneskets kollektive eller intellektuelle bokholderi, har de magiske forestillingene og mytologiene i bibelen fremdeles en innflytelse på vår verden. Himmel og helvete, antikrist og Jesus, Gud og den hellige ånd, jomfrufødsel og forbud mot prevensjonsmidler og onani levr i beste velgående i mange miljøer og over store deler av verden.

Global oppvarming er alvorlig, finanskrisen er alvorlig, verdens fattigdom er alvorlig, krig er alvorlig og det finnes mange andre fenomener som er alvorlige i verden i dag. Jeg vil legge til religion på denne listen. Ikke åndelighet, men religion som betror seg til gamle hellige skrifter i håndteringen av tilværelsesprosjekter den dag i dag. Hvor mange mennesker dør egentlig hver dag av AIDS fordi Paven misliker kondomer?

 

 

Kilde

 

Maher, Bill (2008). Religulous. Dokumentar regissert av Charles, Larry. Goldengate.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

/ Del via e-post

Kommentarer!

3 kommentarer

  1. Vel, jeg ser at dette skrivet over er skrevet av Sondre for en god stund siden. Men jeg vil bare prøve å si noe helt kort. Alt begynte godt, men da de første menneske valgte å gjøre opprør, førte til at vi som ufullkomne etterkommere, måtte lære, først gjennom Moseloven, og senere gjennom det Jesus forkynte og underviste. Altså, skriftene ble til for at vi skulle forstå hvilken håpløs situasjon vi var i og at vi trengte å ble frigjort gjennom sann kunnskap og det håp at ufullkommenheten skulle komme menneskene til gode igjen.

    Skrevet av Gustav Koi den 30.11.2016 kl 21:26

  2. Vel, jeg ser at dette skrivet over er skrevet av Sondre for en god stund siden. Men jeg vil bare prøve å si noe helt kort. Alt begynte godt, og menneskene fikk en fullkommen start på livet ,men da de første menneskene valgte å gjøre opprør, førte til at vi som ufullkomne etterkommere, måtte lære, først gjennom Moseloven, og senere gjennom det Jesus forkynte og underviste. Altså, skriftene ble til for at vi skulle forstå hvilken vanskelig situasjon vi var i og at vi trengte å ble frigjort fra dette, da først gjennom den sanne kunnskap og det håp at «fullkommenheten» igjen skulle komme menneskene til gode.

    Skrevet av Gustav Koi den 30.11.2016 kl 21:32

  3. Bibelen er en bok med veiledning til velsignelse for alle mennesker

    1 BIBELEN er en høyst usedvanlig bok, selv om mange er av en annen oppfatning. The New Encyclopædia Britannica omtaler den som «kanskje den mest innflytelsesrike samling av bøker i menneskenes historie». Dette er absolutt ingen overdrivelse. La oss se på hvorfor Bibelen er så enestående.

    En gammel bok – likevel den mest utbredte
    2 Bibelen er en av de eldste bøkene som er blitt bevart fram til vår tid, spesielt når det dreier seg om religiøse skrifter. De første delene av den ble nedskrevet på klassisk hebraisk for omkring 3500 år siden (omtrent samtidig med Shang-dynastiet i Kina) av en israelitt som het Moses. Nedskrivningen begynte med 1. Mosebok, en beretning om de forskjellige stadiene av skapelsen og om menneskeslektens begynnelse. I løpet av de neste 1600 årene var det omkring 40 forskjellige personer som var med på å fullføre denne samlingen, eller dette biblioteket – 66 bøker som inneholder lover, profetier, historie, poesi, brev, veiledning og mye mer.

    3 Selv om Bibelen er gammel og har vært gjenstand for mye hat og ondskapsfull motstand, er den blitt den mest utbredte boken i historien. Den er nå blitt oversatt til cirka 2500 språk. Hele Bibelen eller deler av den er allerede blitt distribuert i omkring 4,8 milliarder eksemplarer! Det sies at 98 prosent av jordens befolkning har tilgang til den på sitt eget språk.Tenk over dette: Hvis Gud har til hensikt å kommunisere med menneskene ved hjelp av en bok, er det ikke da rimelig å tro at denne boken ville være godt kjent og lett tilgjengelig, slik at mennesker av alle nasjoner og folkegrupper kunne lese den og ha nytte av den? (1. Timoteus 2:4) Bibelen er nettopp en slik bok.
    Pålitelig innhold

    4 Hvis Bibelen virkelig er fra Gud, må det som står i den, være helt nøyaktig og pålitelig. Kan det sies om Bibelen? Tåler den å bli gransket i lys av vitenskapen og historien?

    5 Selv om Bibelen ikke er en lærebok i naturvitenskap, er den i harmoni med vitenskapelige fakta når den kommer inn på vitenskapelige spørsmål, og den er fri for feilaktige oppfatninger og absurde teorier som var vanlige på den tiden da den ble skrevet. I gammel tid var det for eksempel noen som trodde at jorden ble holdt oppe av fire elefanter som stod på en stor havskilpadde.
    Men Bibelen sier ganske enkelt: «[Gud] spenner Norden ut over det tomme rom, henger jorden på intet.» (Job 26:7, skrevet omkring 1473 fvt.) Allerede for 2700 år siden sa Bibelen helt korrekt om jordens form: «Det er En som bor over jordens sirkel [jordkloden, Douay Version].» (Jesaja 40:22) Hvis Bibelen ikke hadde vært inspirert av Gud, hvordan kunne da bibelskribentene hatt kjennskap til slike ting?

    6 Noen av de faktaopplysningene som står i Bibelen, har vitenskapen gjennom sin forskning først i nyere tid fått kunnskap om og bekreftet. Bibelen åpenbarte for eksempel for lang tid siden at universet har en begynnelse. (1. Mosebok 1:1) Den åpenbarte også den riktige rekkefølgen alt levende ble frambrakt i (1. Mosebok, kapittel 1), og omtalte prosesser som har med arvelighet å gjøre (Salme 139:16). Lenge før folk hadde noe begrep om bakterier og hygiene, gav Bibelen israelittene forskrifter om at en som rørte ved et lik (eller ved ekskrementer), ble uren og måtte vaske seg selv og klærne sine. – 4. Mosebok 19:11–22; 5. Mosebok 23:12–14.

    7 Hvordan hadde bibelskribentene fått kjennskap til en slik vitenskapelig riktig praksis? Det kunne ikke ha vært sine egne oppfatninger de skrev ned, for folk i bibelsk tid hadde ikke slik kunnskap. Bare Skaperen hadde den innsikt og visdom som skulle til for å kunne komme med slik informasjon. Vi har derfor gode grunner til å tro at Bibelen virkelig kommer fra Gud.

    8 Men hva med de historiske beretningene? De fleste gamle historiske skrifter er fulle av legender og myter og har en tendens til å overdrive en herskers eller et folks framgang og seirer mens de glatter over feil og nederlag. Her skiller Bibelen seg tydelig ut – beretningene er preget av nøyaktighet og ærlighet og oppgir spesifikke navn, steder og tidsangivelser som kan bekreftes.
    Når det for eksempel gjelder den tiden da Jesus begynte sin tjeneste, oppgir den bibelske beretningen navnene på sju herskere og ledere som levde da, slik at leseren kan finne ut nøyaktig når det skjedde, ved å sammenligne Bibelens beretning med pålitelig historie. (Lukas 3:1, 2) Hvis en bok er skrevet under Guds ledelse, må den være helt nøyaktig og sannferdig, slik tilfellet er med Bibelen.
    Nøyaktige profetier

    9 Mennesker kan ikke forutsi hva framtiden vil bringe. Hvis en bok alltid kommer med profetier som blir nøyaktig oppfylt, kan den ikke være et produkt av menneskelige evner og menneskelig visdom. Bibelen inneholder hundrevis av profetier, og mange av disse har allerede gått i oppfyllelse. Flere hundre år i forveien forutsa Bibelen for eksempel Babylons fall, den rekkefølgen forskjellige verdensmakter skulle oppstå i, Jerusalems ødeleggelse og det at jødene ble ført i fangenskap til Babylon. – Jesaja 13:17–19; 44:26; Jeremia 25:8–12; Daniel 8:5–8, 20–22.

    10 De bibelske profetiene om Jesus Kristus er spesielt bemerkelsesverdige. Jesus levde i det første århundre evt. Mange hundre år før han ble født, var det blitt uttalt en rekke profetier om ham, og de var skrevet ned i De hebraiske skrifter (vanligvis kalt Det gamle testamente). Alle disse profetiene ble oppfylt på ett menneske, Jesus – mange av dem på måter som lå helt utenfor hans kontroll.
    Han kunne for eksempel ikke ha noen innvirkning på når og hvor han skulle bli født, hvilken stamme han skulle bli født i, eller hvordan han skulle bli forrådt, ydmyket, torturert, henrettet, drept og begravet. (Mika 5:2; Daniel 9:25; 1. Mosebok 49:10; Sakarja 11:12; Jesaja 50:6; Salme 22:7, 8; 34:20) Oppfyllelsen av disse og andre profetier viser at Jesus var Frelseren, som var sendt av Gud.

    11 Bibelske profetier har ikke bare med en svunnen fortid å gjøre. De forutsier også på en nøyaktig måte ting som skjer i vår tid. Les for eksempel Matteus, kapittel 24, Lukas, kapittel 21, 2. Timoteus 3:1–5 og Åpenbaringen 6:3–8, og du vil se hvor nøyaktig Bibelen beskriver det som skjer i dag.
    Det er verdt å merke seg hva verdens ledere hevdet etter den første verdenskrig, da Folkeforbundet var blitt opprettet. De mente at menneskene hadde lært av bitter erfaring, og at det aldri mer ville bli en verdenskrig.
    Bibelen, derimot, viser at de ubeskrivelige lidelsene som den første verdenskrig førte til, bare var «en begynnelse til veer». (Matteus 24:8) Historien bekrefter at Bibelens profetier er fullstendig nøyaktige, og at menneskers tankegang ikke er riktig.

    12 Er ikke det at profetiene i Bibelen har gått så nøyaktig i oppfyllelse, et overveldende bevis for at den virkelig er Guds Ord? Bare Den Allmektige Gud kan gi så nøyaktig informasjon om hendelser lenge før de inntreffer. – 2. Peter 1:21.
    Praktisk visdom

    13 Livet i dagens selvopptatte samfunn er fullt av problemer. Mange sliter med økonomien. Familier blir splittet på grunn av alvorlige problemer i ekteskapet. Unge blir konfrontert med spørsmål som gjelder venner, sex, drikking, narkotika, og så videre. Hvis Bibelen virkelig er en bok med veiledning fra Gud til alle mennesker, bør den kunne hjelpe folk til å takle slike problemer. Men gjør den det?

    14 Selv om Bibelens veiledning ofte skiller seg ut fra utbredte oppfatninger, er den virkningsfull og praktisk. Når det for eksempel oppstår problemer i ekteskapet, mener ekteskapsrådgivere ofte at separasjon eller skilsmisse er løsningen. Men Bibelen peker på at ekteskapsordningen er noe som bør tas alvorlig. Den råder både ektemenn og hustruer til å vise hverandre kjærlighet og dyp respekt, slik at alvorlige problemer ikke får utvikle seg. (Efeserne 5:22–28)
    Når det gjelder pengespørsmål, minner Bibelen oss om at vi må unngå grådighet og gå inn for å være tilfredse. Den oppfordrer oss også til å slutte med dårlige, dyre vaner, for eksempel overdreven drikking, røyking, misbruk av narkotika og spill om penger. (1. Timoteus 6:7–10) Når det gjelder mellommenneskelige forhold, gir Bibelen dette rådet: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7:12) Hvis du viser kjærlighet i alt du gjør, vil du vinne andres vennskap og respekt, noe som vil føre til mindre stress og færre konflikter.

    15 Synes du ikke at disse få eksemplene viser at Bibelens veiledning er praktisk og menneskelig visdom overlegen? Det er faktisk millioner av mennesker verden over som har overvunnet sine problemer ved å gå inn for å følge Bibelens veiledning. Ja, hvis vi følger Bibelens praktiske veiledning, kan vi oppnå varig fred og lykke.
    Veiledning som fører til velsignelse for alle mennesker

    16 Mange orientalere hevder at Bibelen er en vestlig bok – at dens læresetninger og råd ikke nødvendigvis passer for mennesker i Østen. Er det slik? Ettersom Skaperen er den som best forstår menneskenes behov, har han gitt Bibelen til hele menneskeheten, slik at alle kan ha nytte av det som står i den. Kinesiske lærere og vismenn har for eksempel opp gjennom tidene kommet med mange etiske visdomsord og ordspråk, og noen av dem har uten tvil praktisk verdi. Men mange av disse ordspråkene er bare en omskrivning av det Bibelen lærer. Her er noen få eksempler:
    Vis respekt for de eldre: For grått hår skal du reise deg (3. Mosebok 19:32)
    Ær dine foreldre: Ær din far og din mor (2. Mosebok 20:12)
    Når du drikker vann, skal du alltid tenke på kilden: Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager (Forkynneren 12:1)
    Den som kommer borti sinober, blir rødfarget, og den som kommer borti blekk, blir svartfarget: Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille (Ordspråkene 13:20)

    17 Det er verdt å merke seg at slike bibelske prinsipper ble nedskrevet lenge før alle de kinesiske filosofiene oppstod. Ja, Bibelen kan virkelig være til uendelig stor nytte for alle mennesker. Den kan hjelpe oss til å finne den virkelige hensikten og meningen med livet. På samme måte som vårt daglige brød dekker vårt fysiske behov, kan Bibelen dekke vårt åndelige behov. (Matteus 5:3; Johannes 4:34) Den kan også hjelpe oss til å komme i et nærere forhold til Gud. Jo mer vi nærmer oss vår Skaper, jo mer lykkelige og tilfredse vil vi bli.

    18 Men de velsignelsene som Bibelen lover, er ikke begrenset til vårt liv i dag. Bibelen viser at Gud snart skal gjøre slutt på all ondskap og urettferdighet ved hjelp av en rettferdig regjering som han står bak. Hele jorden kommer da til å bli et paradis.

    Skrevet av Gustav Koi den 19.12.2016 kl 10:54

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post