Webpsykologen - Psykologi på Nett

Dennett ”the Devil” om bevissthet

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

Som mennesker har vi en følelse av å være noe helt spesielt. Vi er på en eller annen måte høyerestående. Vi er ikke bare en del av en naturlig verdensorden på linje med andre levende vesener. Vi tenker, føler, konstruerer og opplever tilværelsen på en målrettet måte med lidenskap og innlevelse i våre små og store prosjekter. Her på webfilosofen har vi i flere artikler vært opptatt av hva som gjør oss til mennesker, og eventuelt hva som gjør oss til høyerestående primater. Disse spørsmålene er store og underfundige. Hva er bevissthet? Hva er dens funksjon? Hvorfor har evolusjonsprosessen utstyrt oss med en slik ”erkjennelsesmekanisme” og hvor i hjernen fremkommer bevisstheten? Spørsmålene er mange og ikke minst særdeles problematiske. Mange mennesker vil påstå at dette spørsmålet er av religiøs karakter. Det er fordi vi er utstyrt med en sjel at vi har disse kvalitative eller ”åndelige” egenskapene. Andre mener at disse spørsmålene bør behandles i en humanvitenskapelig tradisjon hvor man dypest sett ikke finner noen entydig forklaring på vår menneskelighet, men snakker om subjektivitet og vår unike menneskelighet. Andre mener at mennesket er en del av naturen, og hjernen er en del av kroppen, og for å gripe en forklaring eller forståelse for vår egen eksistens, kan vi vende oss mot naturvitenskap. I denne artikkelen skal vi se på hvordan en naturvitenskapelig forståelse av vår ”menneskelighet” kan se ut. Vi skal se på en retning innenfor bevissthetsforskning som kalles funksjonalisme. Ideene her er at den helhetlige opplevelsen av å være et særegent menneske kan reduseres til samspillet mellom ulike funksjoner i hjernen. Her mener man at det er en rekke enkeltfunksjoner i hjernen som til sammen anstifter den ”illusjonen” av å være noe helt spesielt i skaperverket. For å forstå den menneskelige bevissthet, må disse funksjonene kartlegges hver for seg, og når denne jobben er ferdig, står vi tilbake med en ”mekanisk” forklaring som kan gjøre regnskap for vår menneskelighet. Holder dette egentlig mål? 

 

Vår ”menneskelighet” i et naturvitenskapelig perspektiv

 

Filosofen Daniel Dennett er en radikal stemme som har adressert nettopp disse spørsmålene rundt bevissthetens mysterium. I sitt hovedverk Consciousness explained (1991) poengterer han problematikken slik: 

Consciousness stands alone today as a topic that often leaves the most sophisticated thinkers tongue-tied and confused. And, as with all the earlier mysteries, there are many who insist – and hope – that there will never be a demystification of consciousness. (Dennett, p. 22, 1991,). 

Siste del av Dennetts utsagn må sannsynligvis tolkes som et slags spark til religion. Sammen med Richard Dawkins (1987, 1993, 2004, 2006), Sam Harris (2005, 2008) og Christopher Hitchens (2007, 2009) inkluderes Dennett (2006) i en ”firerbande” som kalles de ”sorte ryttere”. Disse menneskene er sentrale aktører i en ateistisk bevegelse som forfekter naturvitenskap som den eneste seriøse veien til visdom. Ateisme kommer fra gresk atheos og refererer til en livsorientering som benekter eksistensen av Gud. I denne sammenheng handler det i et videre perspektiv om at mennesket ikke besitter noen ”åndelige” kvaliteter som ikke kan forklares ut i fra biologi og fysikk. Det trenger ikke handle om en sjel, men andre menneskelige egenskaper som kreativitet, kjærlighet og poesi. 

I spørsmålet om bevissthet har Dennett en skarp tunge, og han stiller seg kritisk til både religion, samt den delen av forskningen som er opptatt av de kvalitative aspektene ved menneskets bevissthet, altså de egenskapene ved mennesket som er vanskelig å måle. Den naturvitenskapelige tradisjonen som Dennett tilhører vil i ekstrem forstand mene at vi lever i en verden hvor alt kan måles, og hvis det ikke lar seg måle, så har vi enten misforstått fenomenet, eller så eksisterer det simpelthen ikke. Dennett har satt både bevisstheten og Gud på listen over ting som ikke kan måles, noe som i hans bok betyr at de to størrelsene ikke eksisterer(!) Unektelig en ganske underlig posisjon.

           

Daniel Dennett om bevissthetens mysterium

 

Daniel Dennett forholder seg ganske reduksjonistisk og radikalt til bevissthetens subjektive ontologi. Med begrepet subjektive ontologi mener man hva det faktisk vil si å være et menneske med en særegen opplevelse av seg selv og verden. Den subjektive ontologien refererer til grunnlaget for de kvalitative aspektene ved vår eksistens. Her kan vi nevne følelser, stemninger, kreativitet, intuisjon og andre egenskaper som synes å utgjøre vår ”personlighet” og vår unike individualitet. Daniel Dennet mener at denne unike individualiteten ikke er noe spesielt, men kun en forestilling vi har med oss fordi vi er så ”komplekse informasjonsbehandlere”. Han benekter simpelthen eksistensen av de egenskaper ved bevisstheten vi betegner som kvalitative eller qualia (Dennett, 1994). Utforskning av bevisstheten må ifølge Dennett hvile på vitenskapelig objektivitet i tredjepersons forstand. Han mener også at bare fenomener som kan verifiseres vitenskapelig, kan sies å eksistere. Subjektive aspekter ved bevisstheten, som har en førstepersons-ontologi, kan derfor ikke eksistere, ifølge Dennett. 

“There is no such thing as First-person science, so if you want to have a science of consciousness, it will have to be a third-person science of consciousness” (Dennett, 2001) 

En førstepersons-ontologi refererer til tilblivelsen av mennesket som et subjektivt vesen med en unik individualitet. Kroppen min utvikler seg på en måte vi kan observere i form av celledeling og måles i kraft av min vekst og fysiske forandring, men hva det vil si å være meg er vanskeligere å se. Her kreves det at jeg forteller noe om hva det vil si å være meg (førstepersonsperspektivet), og det er ikke sikkert at jeg klarer å formidle dette på en tilnærmelsesvis riktig måte. Dessuten vil min historie om meg selv forandre seg ut i fra hvem jeg snakker med og hvorvidt jeg er i godt eller dårlig humør og så videre. Sannheten om meg er altså omskiftelig og til dels relativ. 

Dennett mener imidlertid at de subjektive kvaliteter kan reduseres til funksjonelle forklaringer: 

“I make the parallel claim about the purported «subjective qualities» or «qualia» of experience: if you don’t begin breaking them down into their (functional) components from the outset, and distributing them throughout your model, you create a monster–an imaginary dazzle in the eye of a Cartesian homunculus” (Dennett, 1996). 

 

Mennesket er en avansert datamaskin

 

Dennett knytter bevissthetsfenomenet til parallelt fungerende nevrale systemer eller det han kaller multiple draft modeller. De fleste hjerneprosesser er i vid utstrekning distribuert på den måte at forskjellige anatomiske enheter er spesialiserte til å bearbeide en bestemt form for informasjon. De forskjellige enheters aktivitet kan forløpe parallelt og har en meget omfattende kapasitet (Pedersen, in press) . Det er imidlertid meget omstridt hvorvidt dette gjelder for bevissthet, slik Dennett hevder. Han ser for seg et massivt nettverk av parallellprosesser, og hvis vi skal benytte datametaforen på menneskets hjerne, er det her nærliggende å sammenligne mennesker med det som i dag kalles dual core prosessorer. Dual core betyr at datamaskinen har en ”hjerne” som kan være opptatt med å kjøre et program eller en tråd, for eksempel et virussøk, men likevel ha kapasitet til andre oppgaver samtidig. Dette er langt i fra siste skrik i dataverden, men poenget er at det grovt sett dreier seg om en komplisert simultankapasitet, noe Dennett forsøker å poengtere i sitt teoretiske rammeverk. 

Dennett mener bevisstheten kan forklares ut i fra beregning (computation). Denne måten å betrakte den mentale arkitektur på betegnes ofte som parallel distributet processing (PDP), Neural Net Modelling eller simpelthen konneksjonisme (Searle, 1997, p.102). Dette betyr med andre ord at Dennett i en viss forstand sidestiller mennesket med en datamaskin. 

Ved å utelukke bevissthetens subjektive kvaliteter fra et vitenskapelig studie av bevissthet, fremstår Dennett som en meget radikal tredjepersons-teoretiker. Bruken av datamaskinsammenligningene blir ikke lenger anvendt i illustrerende eller metaforisk forstand. Ifølge Dennett er vi datamaskiner, og de subjektive kvaliteter kan og må brytes ned, og forklares på det  funksjonelle nivå.

 

Frankenstein som en seriøs idé

 

I artikkelen; ”It`s not a bug, It`s a feature”, argumenterer Dennett for at det rent hypotetisk sett er mulig å konstruere en bevisst robot dersom alle dimensjonale hensyn ivaretas. Dennett peker på at jorda bebor mange bevisste vesener, mens for tre billioner år siden fantes det ingen. (Dennett, 2000 p. 25.) I mellomtiden har evolusjon formet tilværelsen ved hjelp av tidens skarpe tann. Den berømte biologen D`Arcy Thompson postulerte følgende: ”Everything is the way it is because it got that way”. Nøyaktig når det bevisste mennesket så dagens lys, er foreløpig umulig å fastslå. Julian Jaynes (1976) vil eksempelvis kun tilskrive det moderne mennesket en bevissthet. Poenget i funksjonalistenes teoretiske rammeverk er uansett at den subjektive opplevelsen (qualia) kun er et resultat av utvikling av komplekse mekanismer og interaksjon mellom de underliggende mekanismer og funksjoner i hjernen. 

Spørsmålet om en menneskelig robot er således av en utelukkende empirisk karakter. (Dennett, 2000 pp. 26-27). Dette er en veldig kontroversiell antakelse. I litteraturen stiller man her opp et filosofisk tankeeksperiment. Utgangspunktet er at menneskets bevissthet ikke er annet enn summen av våre mentale funksjoner. Nevrologisk forskning gjør stadig nye fremskritt, hvorpå man på sikt kan forestille seg at menneskets mentale apparat er fullstedig kartlagt. Det omtalte tankeeksperimentet ser for seg at vi innenfor overskuelig fremtid har et detaljert kart over alle psykens funksjoner og en oversikt over hvordan de samhandler gjennom elektrokjemiske impulser. Dette kartet blir deretter brukt som en bruksanvisning på hvordan man kan konstruere en hjerne i for eksempel silikon. Dersom vi kjenner alle hjernens mekanismer og funksjoner, vil det ikke nødvendigvis være en umulighet å duplisere disse mekanismene i en forskningskomponert silikonhjerne. 

Spørsmålet er så hva man ender opp med dersom man plasserer denne hjernen i en sofistikert biologisk robot. Vil man få et fullverdig menneske, eller vil man få en zombie (en levende død)? Dette tankeeksperimentet har altså to utfall avhengig av hvordan man forstår menneskets kvalitative og subjektive egenskaper. Noen vil mene at et menneske med en silikonhjerne muligens vil oppføre seg omtrent som et menneske, men ikke føle som et menneske, noe som altså ligner definisjonen på en zombie: Det ligner et menneske, oppfører seg som et menneske, men mangler ”menneskelighet”. Dennett mener derimot at dersom dette eksperimentet lar seg gjennomføre, vil vi ikke skape en zombie, men et virkelig menneske. Ettersom han forestiller seg at vår såkalte ånd eller subjektivitet ikke er noe annet enn interaksjon mellom funksjoner i hjernen, er det ingen grunn til å anta at en silikonhjerne med nøyaktig de samme interaksjonene skulle være kvalitativt dårligere enn en menneskehjerne. Dermed setter han pengene sine på at mennesket unnfanget i vitenskapens navn vil føle og oppleve akkurat på samme måte som oss andre. Spørsmålet er når datamaskinene blir så kompliserte at de også begynner å føle og utvikle personlighet. Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg ønsker meg en datamaskin som blir lei seg når jeg skrur den av. 

Sannsynligvis er det kun i bevissthetsfilosofi at seriøse akademikere tenker alvorlig på det samme tema som Mary Wollstonecraft Shelley (født 30. august 1797 i London, død 1. februar 1851 i London) skrev om i den berømte boken Frankenstein (1818). Denne regnes ofte som den første science fiction romanen og den tilhører samtidig grøsser sjangeren. Handlingen sentreres rundt vitenskapsmannen, Doktor Victor Frankenstein, som har ambisjoner om å finne ut alt om menneskekroppen og få kjennskap til livets hemmelighet. Hans studier og eksperimenter for å skape det perfekte menneske, tar snart overhånd. Ganske tidlig i fortellingen forsøker Dr. Frankenstein å gi liv til et menneske han har sydd sammen av kroppsdeler fra avdøde personer, noe han faktisk lykkes med. Han konstruerer et mennekse, men dessverre klarer ikke dette mennesket seg særlig bra ute i verden. Det møter mye motstand fra fordomsfulle mennesker, hvorpå det til sist forsøker å rømme unna den grufulle menneskeheten. Denne historien ender ikke bra, og det er kanskje en pekepinn på at mennesket ikke er helt klare for det ansvaet som ligger i å frembringe et menneske i vitenskapens navn. Mennesker bør kanskje lages på gamlemåten. Jamfør: ”They make computers for a fee, But only moms can make a me” (Hilbert Schenk, jr.)

 

Dennett “The Devil” i konflikt med religion

 

Enkelte vil neste bli såret av Dennetts måte å besvare menneskets livsmysterier på. Kaller du meg en datamaskin? Dennett vil svare ”ja”, men legge til at vi er blant de mest avanserte maskinene, noe som kanskje gir en liten følelse av stolthet? I alle fall kan man tenke seg at de andre datamaskinene føler seg litt underlegne, eller var det slik at de ikke føler? Her blander jeg (med vilje) inn Qualia, noe som umiddelbart forstyrrer Dennetts teori. På grunn av slike ”kvalitative forstyrrelser” avskrives subjektiviteten i Dennetts forklaringsmodell. En datamaskin gråter ikke, men det gjør enkelte mennesker hvis de sammenlignes med en datamaskin. Som tidligere nevnt tilhører Dennett en gruppe akademikere som også har et parallellprosjekt (the reason project) hvor de blant annet angriper religiøs metafysikk og overtro med rasjonelle argumenter og objektiv bevisførsel. Dennett er derfor ofte i konflikt med religiøse mennesker som forfekter at de har en sjel som ikke kan reduseres til kropp, biologi eller informasjonsbehandling. I denne sammenheng har Dennett fått tilnavnet ”the Devil”. Av og til opptrer han i debatt sammen med evolusjonsbiologen og ateisten Richard Dawkins som jeg har sitert i flere tidligere artikler her på WebFilosofen. Deres hovedagenda er å utlede tilværelsen med analytisk skarpsindighet og ”hardkokt” vitenskap.

 

Konklusjon

 

I en slags skjønnlitterær roman om vitenskapsteori uttrykker Robert M. Pirsig gjentatte ganger en kritikk mot det menneskesynet som i denne artikkelen er representert ved Daniel Dennetts teorier om menneskets bevissthet. 

Når den analytiske tanken, kniven altså, blir brukt på en opplevelse, er det alltid noe som blir ødelagt i prosessen. Det er rimelig godt forstått, i hvert fall i kunsten. Mark Twain forteller at han tilegnet seg all den analytiske kunnskapen som var nødvendig for å kunne seile på Mississippi, og etterpå oppdaget han at elva hadde mistet sin skjønnhet.” (Pirsig, 1974, denne overs. 1997, p. 85). 

Kritikken mot Dennett er altså at han mister noen viktige sider ved mennesket når han tvilholder på den objektive undersøkelsen. Som romantiker og menneske kan man bli fornærmet på vitenskapens ignoranse ovenfor det estetiske, det følelsesmessige, det kunstneriske og den frie viljen, og Pirsig advarer oss mot at ”det alltid er noe som blir ødelagt” (Ibid.). Men prisig følger opp med et vel så viktig poeng som forteller at: 

”…det er færre som er oppmerksom på den andre siden av saken, at det også alltid er noe som blir skapt. I stede for å bare oppholde seg ved det som blir ødelagt, er det viktig at en også ser det som blir skapt. Prosessen må betraktes som en form for død-fødsel-kontinuitet, som verken er god eller dårlig, men bare er.” (Ibid. pp. 85-86). 

I en postmoderne og relativ verdensanskuelse stemples Dennett som politisk ukorrekt og tidvis som en ”farlig” materialist (jf. kallenavnet ”the Devil”). Dog er det uhyre viktig å erkjenne at strengt vitneskapelige og eventuelt funksjonalistiske modeller også blir skapt og kan være svært verdifulle. Selv synes jeg at datametaforen på mennesket har en enorm pedagogisk styrke, noe som gjør at jeg benytter meg av den nesten daglig som psykoedukativt verktøy i behandling av pasienter med psykiske plager. Vi snakker om å reprogrammere oss selv. Da svarer de som regel at ”det er lett når det dreier seg om en datamaskin, men jeg er et menneske, og jeg er trist!” Da forsøker jeg å nikke så forståelsesfullt som mulig, mens jeg sender noen blandede tanker til Daniel Dennett.

Du finner flere artikler om bevissthetsfilosofi under kategorien Menneskets psyke

 

Kilder

 

Dawkins, Richard (1987). The Blind Watchmaker: Why the Evidence of Evolution Reveals a Universe without Design. W. W. Norton & Company, Inc., USA

Dawkins, Richard (1993). Viruses of the mind. Pp. 13-28 i: Dahlbom, Bo (ed.) (1997). Dennett and His Critics: Demystifying Mind, Blackwell Publisher Ltd., UK. 

Dawkins, Richard (2004). A Devil’s Chaplain: Reflections on Hope, Lies, Science, and Love. Mariner Books

Dawkins, Richard (2006). The God Delusion. Bantam Press a division of Transworld Publishers, Great Britain

Dennett, Daniel C. (1991). Consciousness explained. Little, Brown & co., cop. Boston

Dennett, Danliel (1994). Instead of Qualia. I: Consciousness in Philosophy and Cognitive Nevroscience, A. Revonsuo & M. Kamppinen, eds., Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum. 

Dennett, Danliel (1996). Facing Backwards on the Problem of Consciousness I: Journal of Consciousness Studies, vol. 3, no. 1, 4-6 

Dennett, Daniel (2000). It`s not a bug, it`s a feature. I; Journal of consciousness studies, pp. 25-27, 7, no. 4. 

Dennett, Daniel. (2001). Are we explaining consciousness yet? I Cognition, 79 221-237. Elsevier Science B.V. 

Dennett, Daniel (2006). Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon. Viking Adult, USA

Harris, Sam (2005). The End of Faith: Religion, Terror, and the Future of Reason. W. W. Norton & Company, Inc., USA

Harris, Sam (2008). Letter to a Christian Nation. Vintage Books, USA

Hitchens, Christopher (ed.) (2007): The Portable Atheist: Essential Readings for the Nonbeliever. Da Capo Press edition, USA

Hitchens, Christopher (2009). God Is Not Great: How Religion Poisons Everything. Hachette Books Group, USA

Jaynes, Julian (1976). The origion of consciousness in the breakdown of the bicameral mind. Houghton Mifflin Company, Boston, USA 

Pedersen, A. D. (in press): Selv, bevidsthed og nevropsykologi. I: Bertelsen, P., Hermansen, M. & Tønnesvang, J. (red.) (2002) Vinkler på selvet – en antologi om selvbegrebets anvendelse i psykologien. Århus: Forlaget KLIM. 

Pirsig, Robert M. (1997). Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel. Pax Forlag A/S, Oslo

Searle, J. R. (1997): The mystery of consciousness. Granta Books, London 

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

/ Del via e-post

Kommentarer!

2 kommentarer

  1. […] Daniel Dennett er en amerikansk filosof som har beskjeftiget seg mye med spørsmålet om menneskets bevissthet og fri vilje. Han er en radikal stemme som henter de fleste av sine argumenter fra den objektive naturvitenskapen. I videoen under gir han en veldig interessant forelesning, hvor spørsmålet er om vitenskapen kan bevise at fri vilje ikke eksisterer. Vi har tidligere skrivet en artikkel om Dennett på vår søsterside, WebFilosofen.no. Artikkelen heter Dennett “the Devil” om bevissthet. […]

    Skrevet av Har morderen en fri vilje? | Webpsykologen den 10.02.2012 kl 09:09

  2. […] objektiv virkelighet. Dette er den materialistiske forståelsen av mennesket og psyken. I artiklene Dennett ”the Devil” om bevissthet og Er vi bare biologi – Ingen sjel? drøftet vi Daniel Dennett og Francis Crick som eksponenter […]

    Skrevet av Et kart som viser vei i livet | Webpsykologen den 02.01.2013 kl 23:23

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post