Darwin eller intelligent design
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Til tross for en massiv akkumulasjon av empirisk bevismateriale for evolusjon, viser en undersøkelse fra 2006 at kun halvparten av Storbritannias befolkning aksepterer Darwins teorier på livets utvikling. Denne undersøkelsen er foretatt for BBC av selskapet Ipsos MORI i forbindelse med et program om forsøk på å introdusere intelligent design som pensum på folkeskolen. Undersøkelsen er gjengitt på BBC News sin hjemmeside under overskriften: Britons unconvinced on evolution. Flere forskere uttrykker forbauselse og vantro når de konfronteres med slike tall. For en naturvitenskapsmann er det vanskelig å se hvordan Gud klarer å overleve i møte med så mye empirisk bevismateriale. I boken The Blind Watchmaker (1987) skriver Richard Dawkins følgende: “The theory of evolution by cumulative natural selection is the only theory we know of that is in principle capable of explaining the existence of organized complexity.” (P. 317).
Den nevnte undersøkelsen baserer seg riktignok kun på en meningsmåling foretatt blant 2000 briter, men dersom resultatet på noen måter er tentativt for befolkningens oppfattelse, betyr det altså at under halvparten av Storbritannias befolkning anerkjenner evolusjonsteorien.
Kreasjonsime og intelligent design
22 prosent av deltakerne i undersøkelsen valgte kreasjonisme som den mest attraktive forklaringen på livets opprinnelse. Kreasjonismen forfekter at verden, livet og menneskene er skapt på den måten som bibelen forkynner. Det er en retning som har sine røtter i amerikanske fundamentalistiske kirkesamfunn fra 1920-tallet. Kreasjonismen har fortrinnsvis tilhørt konservative trossamfunn, men i senere tid har den reetablert seg under tittelen Intelligent Design. Designteorien gjemmer seg bak tilsynelatende vitenskapelige forklaringer, men er i bunn og grunn kreasjonisme gjenfortalt i en vitenskapelig sjargong. Argumentet til Intelligent Design er enkelt og likefrem. De hevder at verden er komponert på en så sofistikert og finurlig måte at den umulig kan være resultatet av naturlig seleksjon. De hevder at det nødvendigvis må ligge en omnipotent skaper bak livets praktfullhet, ergo finnes Gud.
Med demagogiske teknikker og elegante fremmedord klarer dermed Intelligent Design å fremsette en teoretisk modell som virker vitenskapelig, men som på lik linje med kreasjonismen forfekter at Intelligent Design (Gud) har skapt verden, eller i alle fall lagt opp til de disposisjonene som var nødvendige for at verden kunne bli det den er i dag. I følge den nevnte meningsmålingen har 17 prosent av Storbritannias befolkning tiltro til at det står en omnipotent intelligent kraft bak verdens tilblivelse.
I USA diskuterer man stadig hvorvidt Intelligent Design skal stå på pensumlistene i skolen. Disse diskusjonene er såpass betente at de ofte foregår i rettslokalene. Enkelte stater arbeider også for en lov som skal forby undervisning i evolusjonsteori, noe som ryster det vitenskapelige miljøet. Avram Noam Chomsky er en respekter amerikansk forfatter og politisk aktivist som uttaler seg i tråd med en ganske alminnelig innstilling i vitenskapelige kretser:
“Religious fundamentalists alone are a huge popular grouping in the United States, which resembles pre-industrial societies in that regard. This is a culture in which three-fourths of the population believe in religious miracles, half believe in the devil, 83 percent believe that the Bible is the ‘actual’ or the inspired word of God, 39 percent believe in the Biblical prediction of Armageddon and ‘accept it with a certain fatalism,’ a mere 9 percent accept Darwinian evolution while 44 percent believe that ‘God created man pretty much in his present form at one time within the last 10,000 years,’ and so on. The ‘God and Country rally’ that opened the national Republican convention is one remarkable illustration, which aroused no little amazement in conservative circles in Europe.” (Chomsky, 1993, pp. 32-33).
I USA står kreasjonisme og Intelligent Design altså langt sterkere enn evolusjonsteori. Blant annet er den høyt profilerte republikaneren Sarah Palin en eksponent for slike guddommelige opphavsteorier.
Grunntanken i monoteistiske religioner
For enkelhets skyld vil jeg kort oppsummere det jeg forstår som ”grunntanken” i de monistiske religionene. Disse religiøse systemene baserer seg etter alt å dømme på en idé om en skaperkraft som har utstyrt mennesket med en åndelig instans. Denne instansen kalles ofte sjel, og den befester vår posisjon som kronen på verket: ”Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.” (1.Mosebok kap. 1, vers 26). Jeg vil nå vende meg til evolusjonsteorien og kommentere noen interessante argumenter fra de som ikke forholder seg til skapelsesberetningen, men isteden opererer i Darwins fotspor.
Evolusjonsteorien står sin prøve
Darwins teorier om naturlig seleksjon har bestått i over 150 år og ingen motargumenter har vært i nærheten av å felle dens gyldighet. I denne perioden har teorien blitt undersøkt og nye bekreftelser på Darwins ideer har dukket opp fra en rekke fagfelt. Både arkeologiske, geologiske og biologiske undersøkelser har bidratt til å understøtte evolusjonsteorien. I tillegg har funn av fossiler og nye teknologi innenfor genetikk supplert teorien slik at vi i dag, med stor grad av nøyaktighet, kan forklare hvordan naturen fungerer, hvordan alt i vår tilværelse er tett forbundet og henger sammen og hvordan alle arter står i forbindelse til hverandre med felles forfedre. I tillegg til dette kan vi finne mange morsomme og til dels gode argumenter for at evolusjon nødvendigvis avkrefter ideen om en personifisert Guddommelighet eller en intelligent designer. La oss se på noen få eksempler.
Evolusjon er en brutal prosess
For det første er ikke verden konstruert på en veldig ”intelligent” måte. Evolusjon og naturlig seleksjon er en ganske brutal og lemfeldig prosess. 99% av alle mulige livsformer som noensinne har bebodd jorden er utdødd. Overlevelse er en kamp, og alle de utdødde rasene var ikke godt nok rustet for denne kampen. Jorda forandrer seg, og alle de skapninger som ikke klarer å tilpasse seg eller utvikle seg i takt med denne prosessen, dør simpelthen ut. I et slikt perspektiv er evolusjon en ganske grusom affære. I tillegg er det ordnet slik at de fleste dyr lever av å spise andre dyr, og spørsmålet er om en allmektig og god Gud ville konstruert et så barbarisk system?
Menneskekroppen har mange funksjonsfeil
Et annet argument mot intelligent design handler om menneskekroppen. Med litt anatomisk kunnskap er det lett å mistenke at homo sapiens ikke er en skapning konstruert av en intelligent instans. Vi er nemlig fulle av funksjonsfeil, mangler og uheldige egenskaper som ulemper oss i livets gang. Blant annet spiser vi og drikker gjennom den samme åpningen som vi puster, noe som fører til at tusenvis av mennesker dør på grunn av kvelning når de setter noe i halsen. Delfiner har de ikke slik. De har to separate åpninger, noe som åpenbart er langt mer praktisk. Vi har vårt reproduksjonssystem hengende midt på kroppen, og spesielt mannens kjønnsorgan er plassert på en veldig utsatt posisjon. På mange måter kan man kalle dette for dårlig ingeniørkunst. En annen ting er at pattedyr er varmblodige, noe som krever at vi spiser hele tiden for å opprettholde kroppstemperaturen. Reptiler spiser bare én gang i måneden, og det er igjen en langt mer praktisk løsning, spesielt når vi tenker på alle sultkatastrofene rundt om i verden. Det finnes en rekke andre eksempler, men jeg vil kun nevne én ting til i denne omgang. Menneskets øyne er langt i fra en perfekt anordning. For det første ser vi veldig lite av fargespekteret i verden, og for det andre leverer øynene våre signaler som vises opp ned. Hjernen vår er nødt til snu våre visuelle inntrykk for at vi ikke skal bli helt forvirret og falle ut av balanse.
Dersom vi i dag fikk muligheten til å konstruere et menneske, noe det fables om i blant annet Frankenstein, ville vi sannsynligvis utarbeidet en langt bedre versjon av oss selv.
Kan vi både ha Gud og evolusjon?
Et siste spørsmål er hvorvidt Gud og evolusjon utelukker hverandre. Kan det tenkes at Gud faktisk eksisterer og at han har installert evolusjonsprosessen som et redskap for jordens videreutvikling? I så tilfelle må vi se for oss at Gud frembrakte livets eksistensielle betingelser, iscenesatte ”the big bang” og deretter trakk seg tilbake for å la jorden utvikle seg på egenhånd. Det finnes en del mennesker som henfaller til en slik konklusjon, men i så fall har vi å gjøre med en Gud som tilsynelatende er ganske likegyldig til tingenes tilstand. Det kan umulig være den samme Guden som legger seg opp i alle menneskelige affærer. Den Guden som lar evolusjonene gjøre jobben, kan ikke være den samme som involverer seg direkte i menneskers anliggende og fordeler belønning og straff ut i fra sitt eget etiske kodeverk og justis. Så snart vi begynner å nærme oss en antakelse om en personlig Gud, virker det stadig mer usannsynlig at han kun iscenesatte en utviklingsprosess hvor 99% av alle deltakerne dør, og de få som overlever, spesielt menneskene, utarmer kloden og på den måten sager vi også av den grina vi sitter på. Hvis han virkelig har muligheten til å gripe inn, burde han ha gjort det for lenge siden. Kanskje er han kun i stand til å fremskaffe et ”big bang”, og i så tilfelle tegner det seg et bilde av Gud som er så absurd at det faller på sin egen urimelighet.
Hvordan definerer vi egentlig Gud?
Det ble nevnt i et innlegg her på WebFilosofen at vi muligens definerer Gud på feil måte. Kommentaren sendes inn til WebFilosofen som et innspill til artikkelen En psykoanalyse av Gud og religion. Debattanten skriver følgende: ”Hvis man tror mennesketanken kan avvise en guddom/villende kraft bak universet, tar man kanskje utgangspunkt i en “for liten” gud”. Det er vitterlig et relevant og interessant argument. Dersom vi antar en forståelse av Gud som er mindre spesifikk og mindre personlig, eventuelt også ”større” og mer ”abstrakt”, er det åpenbart at vi slipper unna en hel del kontroverser. Kanskje kan vi isteden snakke om en slags ”naturens guddommelighet”. I så fall er vi inne på noe som ligner Spinoza sitt ”gudskonsept”. Spinoza snakker ikke om en Gud som opererer i metafysikken eller utenfor verdensorden. Det er ikke en Gud som er plassert i et slags himmelrike hvor han med sin makt kan influere på jorden fra en distansert posisjon. Dersom vi i det hele tatt kan snakke om en forståelse av guddommelighet i tråd med Spinoza, handler det om en Gud som opererer innenfra, en Gud som er inkorporert i naturen eller som rett og slett er naturen (!) Det innebærer også at en slik form for Gud opererer på naturens egne lover, og vil ikke under noen omstendigheter være i stand til å bryte naturlovene, i alle fall ikke på så radikale måter som mer tradisjonelle guder har en tendens til.
Den åndelige ateisten
Selv om tilværelsen på ingen måter er fullkommen, kan man saktens bli slått av dens prakt og kompleksitet. Man kan betrakte verdens overdådige skjønnhet, finurlige egenskaper og mystiske vendinger. Man kan bli inspirert av naturen, oppleve en slags spirituell følelse av sammenheng og enhet med alt som eksisterer, merke harmonien i livet på sin egen kropp, finne sinnsro i et stille kjern og oppleve hvordan kreativiteten bobler i møte med livets kjempemessighet. Når enkelte mennesker sier at de tror på Gud, er det nettopp slike opplevelser de refererer til. De mener ikke å forfekte en metafysisk enevoldsherre, men en subjektiv opplevelse av mening og sammenheng. Når man referer til religion på denne måten, kommer det som regel ikke i konflikt med verken ateisters eller agnostikeres synspunkter. Ofte kan slike ”spirituelle” beskrivelser av verdens beskaffenhet være direkte sammenfallende med de ”ikke-troendes åndelighet”. Det er tale om en opplevelse av eksistensiell storhet, og ikke en personifisert Gud. Det er snakk om naturlig livskraft, og ikke et skaperverk designet av en ”himmelsk kunstner”.
Kilder
Chomsky, Noam (1993). Mandate for Change, or Business as Usual, I: Z Magazine, February 1993.
Dawkins, Richard (1987). The Blind Watchmaker: Why the Evidence of Evolution Reveals a Universe without Design. W. W. Norton & Company, Inc., USA.
Britons unconvinced on evolution. Nyhetsinnslag på BBC. Hentet 10. juli 2010 fra http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4648598.stm. Den finnes også gjengitt på Forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2006/januar/1138275238.78.
Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
