Webpsykologen - Psykologi på Nett

Hvilken Gud er den rette?

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

02.06.2010 | Kategori: Artikler, Ateisme, Utvalgt, Webfilosofen | 4 kommentarer

Hvilken Gud man ber til er i de fleste tilfeller avhengig av hvor man er oppvokst og i hvilken tidsepoke man har frekventert jorden. Det er sjelden at man tilhører en bestemt religion fordi man har satt seg inn i alle verdensreligionene og deretter vurdert hvilken Gud som virker mest troverdig. De fleste mennesker har ikke vurdert ulike religioner opp mot hverandre og på bakgrunn av dette kommet frem til hvilket trossystem de vil basere livet sitt på. Dersom man faktisk hadde foretatt en analyse av alle religionene, er det overhengende sannsynlig at man ikke hadde våget å satse alt på én Gud. Sannsynligvis hadde man endt opp som skeptiker, agnostiker eller ateist, rett og slett fordi man gjennom en slik studie hadde blitt oppmerksom på mange forskjellige verdenssyn og perspektiver på livets mysterier, hvorpå det ville virke naivt eller prematurt å utrope én vinner eller én Gud som overlegen alle de andre. Jo mer kunnskap man tilegner seg, desto tydeligere blir det at verden ikke bebor én endelig sannhet som forvaltes av en Guddommelig instans, men snarere at verden består av uhyre mange ulike livsorienteringer og livsfilosofier som alle representerer måter å forholde seg til livet på.

I en slik kontekst er alle mennesker i en viss forstand ateister (ikke-troende), også de som kommer på døren for å verve medlemmer eller vitner til sitt eget livssyn. Poenget er grovt sett at det eksiterer veldig mange forskjellige trossystemer på denne jorden, og de mest lojale tilhengerne innenfor ulike trossystemer hevder, med forbløffende stor grad av overbevisning, at deres verdenssyn er suverent.  Det er sjelden at de som selger livssyn på døren (og får sin lønn eller vervepremie i himmelen) tror på eller aksepterer eksistensen av andre Guder enn sin egen, noe som gjør dem til ”ikke troende” i forhold til alle andre trossystemer enn sitt eget. Innenfor kristendom er det rett og slett skrevet i stein at man ikke skal forholde seg til andre guder enn den kristne. La oss ta en kort titt på et lite utvalg av Guder for å markere dette poenget ytterligere. Følgende gudeskikkelser er det sannsynlig at man ikke tror på dersom man enten er kristen, muslim, Jehovas vitne eller lignende:

1.    Zeus (kongen av gudene i gresk mytologi)

2.    Apollo (sønn av Zeus og andregenerasjons olympisk gud)

3.    Amon (egyptisk gud som gikk fra å være gud for fruktbarhet hos dyr til gud for jordbruk, noe som også gjør ham ansvarlig for gode avlinger)

4.    Ra (egyptisk solgud)

5.    Mithra (opprinnelig en gudeskikkelse i indisk og iransk religion. I vedisk religion fremstilles Mithra som vokter av verdensorden, sannhet og løfter)

6.    Baal (er en gammel nordvest semittisk tittel som betyr mester. Baal ble visstnok brukt i forbindelse med forskjellige guder. Han er nevnt i Gamle Testamentet, og hans tilhengere drev med barneofring på hans templer, i hvert fall ifølge romerne)

7.    Tor med hammeren (er i følge norrøn mytologi Odins eldste sønn, og den nest mektigste guden etter Odin)

8.    Odin (var gudenes høvding og høvdingenes gud i Norrøn mytologi. Han var den mektigste guden og har mange fellestrekk med Zeus, noe som på sett og vis gjør ham til Nord Europas versjon av den greske hovedguden)

9.    Gullkalven (er et gudebilde som beskrives i 2. mosebok. Det var angivelig Aron, bror til Moses, som iverksatte gullkalvdyrkelse, noe som gjorde både Moses og Gud mektig irriterte)

10.  Det flygende spagettimonsteret (er guddommen innen den amerikanske parodireligionen som ble stiftet som en protest mot avskrivelse av evolusjonsteori ved utdanningsetaten i Kansas)

I forhold til ovenstående liste er det sannsynlig at veldig mange mennesker, som i utgangspunktet betrakter seg selv som religiøse, vil definere seg som ikke-troende eller ateist. Eksempelvis tror ikke Jehovas vitner på spagettimonsteret, ergo er de spagetti-ateister.

Dette er ett av Richard Dawkins sine argumenter i boken The God Delusion (2006, p.53). Dawkins mener at overto, inkludert gudstro, først og fremst er irrasjonelt og ensporet, noe som plasserer religion på listen over menneskets farligste bedrifter. I TV dokumentaren Root of all evil (2006) siterer han Weinberg for å markere sitt poeng: ”I was reminded of a quotation by the famous American physicist, Steven Weinberg, Nobel Prize winning theoretical physicist. Weinberg said «Religion is an insult to human dignity. Without it, you would have good people doing good things and evil people doing evil things. But for good people to do evil things, it takes Religion.

Mange troende påstår at ateisme representerer en livsorientering som mangler moral og sedelighet. Ateisten er dermed et menneske som har gått «åndelig konkurs». Dette medfører over hodet ikke riktighet. Ateisme er ikke moralsk eller umoralsk. Det er ikke et verdisystem, men rett og slett en posisjon som avviser troen på en guddommelig instans. I så henseende er ateisten omtrent akkurat på samme bølgelengde som stort sett alle andre mennesker. Dersom du er kristen tror du ikke på Krishna, Allah, Kornguden i Guatemala eller Poseidon som er havets Gud. Du frykter ikke disse gudene og du ber ikke til dem, simpelthen fordi du ikke tror at de eksisterer. Du tror at de er fantasifostre oppfunnet av mennesker, fordi mennesker konstruerer myter og fortellinger slik at verden henger sammen på en mer forståelig måte når kunnskapsnivået ikke kan gjøre regnskap for det vi opplever rundt oss. Som kristen har du forpliktet deg til å tro på én Gud, men du er likevel en ateist med hensyn til alle andre guder. Som ateist avviser man alle guder, på same måte som kristne avviser andre Guddommer, men ateisten inkluderer også den kristne Guden, og det er den største forskjellen.

Noen religiøse mennesker påpeker i denne sammenhengen at Hitler og Stalin var ateister, og poenget er at disse menneskene stod for massemord, diktatur og fordervelse. Det er imidlertid uklart hvorvidt Hitler var en ateist. Han nevner nemlig Gud i flere av sine taler. Men det er også irrelevant. Hitler og Stalin drepte ikke en stor andel mennesker fordi de var ateister. De gjorde det på bakgrunn av ensporede forståelser av verden kombinert med et stort behov for makt og innflytelse. Det representerer en blanding av megalomani og praktisering av livsorienteringer som nettopp avviste alle motforestillinger og perspektiver som kunne utfordre deres rigide ideologi.

Stalin var ikke en tyrannisk diktator fordi han var ateist, men det finnes en rekke andre konflikter i verdens historie hvor åndelig livsorientering har spilt en sentral rolle. Under inkvisisjonen døde et stort antall mennesker på grotesk vis i religionens navn. Selvmordsbomberne som fløy over New York den 11. september 2001 var også motivert av ensporede religiøse doktriner blandet med manglende aksept for andre trossystemer og et glødende hat mot vesten.

Når man leser den ovenstående listen, som kun er et lite utvalg av verdens Guddommer, er det vanskelig å se hvordan enkelte troende kan være så bombastiske og skråsikre på sin egen Guds suverenitet. Muligens handler det om ignoranse eller mangel på kunnskap, men faktum er at religiøse mennesker har en tendens til å hevde sin tro enda mer frenetisk dersom de utsettes for motargumenter. Ofte ser det ut til at de nærmest klamrer seg enda hardere til troen dersom de møter argumenter som åpenbart viser hvordan deres andektige doktriner faller på sin egen urimelighet. Dette er en del av religiøsitetens finurlige vesen. Den blir sterkere i møte med rasjonelle argumenter. I slike tilfeller er det sannsynlig at vi møter på menneskets psykologiske forsvarsmekanismer. I møte med emosjonelt ubehag eller tanker og holdninger som ikke stemmer overens med ens eget kognitive repertoar, reagerer vi ofte med benektelse eller noe som minner om en slags selektiv erkjennelsesevne. Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, som forårsakes av kolliderende ideer, ved å nekte erkjennelse av deler av den ytre virkeligheten eller personlige opplevelser. Slike benektelser er som regel tydelig for alle andre, men delvis lukket for personen som henfaller til en slik selektiv erkjennelse i møte med nye perspektiver som ryster ens eksistensielle grunnholdning.

Jeg vet ikke hvor mange Guder menneskeheten opererer med i dag, men det faktum at det er flere enn én, bør bekymre mennesker som sverger til en bestemt trosbekjennelse. Dersom man oppdras i en fanatisk religiøs doktrine, fanatisk i den forstand at alle andre livssyn kategorisk bortvises, risikerer man mennesker som handler ut i fra overbevisninger som både er livsfarlige og forbløffende irrasjonelle. Min påstand er at en virkelig erkjennelse av typen; ”verden er full av ulike trosretninger og Guder” ville befri menneskeheten fra en hel del uvennskap og krigerske konflikter.

 

Kilde

 

Dawkins, Richard (2006). The God Delusion. Bantam Press a division of Transworld Publishers, Great Britain.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

/ Del via e-post

Kommentarer!

4 kommentarer

  1. Det er bare en Gud men mange religioner. Se: http://no.wikipedia.org/wiki/Religion
    Gud har fått mange navn, men det er samme kraft som omfatter alt som lever. Religion har i alle år blitt benyttet til å underkue andre og gitt opphav til mange kriger. «Oss mot de vantro».

    Hvis det man tror på er gjenstander som kan kjøpes for penger er ikke det religion, men ren materialisme. I bibelen beskrevet som gullkalven.

    Vi har alle behov for ritualene som kirken, (på vegne av vår religion), som dåp, konfirmasjon, ekteskapsinngåelse og begravelse tilbyr. Om det er private eller offentlige aktører som ivaretar dette er egentlig av mindre betydning, men i et land som Norge med spredt befolkning er det praktisk at det er et offentlig ansvar.

    Skrevet av Tor Dalberg den 08.07.2010 kl 07:08

  2. Hei Tor!
    Ditt innspill gir meg assosiasjoner til det som kalles ”evighetsfilosofi” eller “perennial philosophy”.

    Gjennom filosofien har man hele tiden tatt til orde for ulike typer verdenssyn fra materialisme til idealisme, men evighetsfilosofien hevder at det på tross av de filosofiske uenighetene finnes bevis for en universell filosofisk konsensus.

    Begrepet stammer fra latin: philosophia perennis eller Philosophia perennis et universalis som altså betyr evighetsfilosofi eller universalfilosofi. I følge The perennial philosophy av Aldous Huxley (1946) handler evighetsfilosofien om en allmenngyldig krysskulturell anerkjennelse av en “guddommelig” virkelighet som på sett og vis er mer substansiell enn en verden av ting, liv og menneskelige ego. Huxley beskriver det som en transcendent erkjennelse av de universelle prinsippene bak alt som eksisterer. I en slik forståelse finnes det altså en felles ”guddommelighet” bak alle de store religionene. Meningsforskjellene mellom religioner handler først og fremst om menneskelig korrumpering av den ”evige sannheten” i form av konstruert påbudsfilosofi diktert i religiøse doktriner.

    Jeg håper og tror at veighetsfilosofien representerer noe viktig og ”sant” om tilværelsens vesen. Hvorvidt det kan bekreftes av annet enn en diffus magefølelse, er jeg usikker på.

    WebFilosofen
    Sondre Risholm Liverød

    Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 08.07.2010 kl 10:18

  3. Hei igjen Tor. Jeg kom til å tenke lenge over innspillet ditt, og det endte i et innlegg jeg har valgt å kalle Evighetsfilosofi på tvers av religioner. Dersom du har anledning og lyst, hadde jeg satt pris på din vurdering. Du finner artikkelen her: http://www.webfilosofen.no/artikler/evighetsfilosofi-pa-tvers-av-religioner/
    På sett og vis tror jeg denne artikkelen står nærmest WebFilosofens eget ståsted i forhold til religiøs metafysikk.

    Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 09.07.2010 kl 19:30

  4. Jeg merket meg en setning over , der det sto :

    «I forhold til ovenstående liste er det sannsynlig at veldig mange mennesker, som i utgangspunktet betrakter seg selv som religiøse, vil definere seg som ikke-troende eller ateist. Eksempelvis tror ikke Jehovas vitner på spagettimonsteret, ergo er de spagetti-ateister.»
    Forstå ikke hva en her mener med » Spagettimonsteret» ? Og at de er «spagetti- ateister.»

    I tilfelle så har Jehovas vitner har sterkt tro på bibelen og bibelens Gud, og tror ikke på at livet er et produkt av evolusjon eller tilfeldigheter.

    Skrevet av Gustav Koi den 11.11.2016 kl 16:20

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post