Webpsykologen - Psykologi på Nett

Om å havne i Helvete

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

03.09.2010 | Kategori: Artikler, Ateisme, Diverse verdenssyn | 1 kommentar

Mennesket utvikler seg gjennom hele livet. Vi utvikler oss rent kroppslig sett, men også mentalt og eksistensielt. Det samme gjelder for ulike kulturer og samfunnslag. Forskjellige kulturer har ofte et slags eksistensielt gravitasjonspunkt hvor det foreligger en bestemt livsorientering og et slags felles tankesett. (1) Nederst i det eksistensielle utviklingshierarkiet finner vi kulturer som tror på demoner, drager, spådom og voodoo. (2) Dernest kommer et nivå hvor stikkordene er territoriale maktkamper, krigsherrer, stammesamfunn, undertrykkelse, slaveri, syndeflod, guder og gudinner, makt og mystikk. (3) Neste nivå er det som preger mye av vår verden. Her er det snakk om myter, tradisjoner, konformitet, kirker, katedraler, rettskaffenhet, syndeforlatelse, frelse og en omnipotent skaperkraft i et patriarkalsk gudebilde. (4) Det neste eksistensielle nivået er moderne rasjonelt og naturvitenskaplig. I denne artikkelen skal jeg først og fremst fokusere på nivå 3. 

Nivå 3 kan kalles den mytologiske orden, og man kan kanskje tenke at en slik, mer eller mindre arkaisk og barnslig livsanskuelse, ikke tilhører vår kultur, men der tar man dessverre feil. Sosiologer mener at opp mot 40 % av jordens befolkning ser verden gjennom nivå tre. Det betyr at dette mytiske eksistensnivået også er utgangspunktet for mange nordmenn når de forstår og involverer seg i det norske samfunn.

Myter assosierer vi som regel med kulturelle eller religiøse fortellinger. Det er muntlig overleverte forestillinger om guder, naturmytiske vesener og verdens opprinnelse, noe som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid. På eksistensnivå 3 har livet både mål, mening og retning, men dette er noe som dikteres og determineres av en orden med en mektig gudeskikkelse i spissen. Det er den gudfryktige orden som fremtvinger og dirigerer de sosiale spillereglene og utarbeider et kodeverk for akseptert atferd. Dette baseres på absolutte og urokkelige prinsipper om rett og galt.

De som bryter regelverket vil bli straffeforfulgt. Innenfor en rekke religioner skal disse menneskene enten lide i all evighet (helvete) eller til de har betalt for sine onde gjerninger. I de monoteistiske religionene (Jf. ”Du skal ikke ha andre guder enn meg” fra bibelen eller ”Jeg bevitner at det finnes bare en guddom Allah og jeg bevitner at Muhammed er hans sendebud” slik det forfektes i islamsk trosbekjennelse) styres helvete av satan eller demoner som plager de fortapte menneskene.

En del monoteister (som forholder seg til én allmektig Gud) mener at helvete er lagdelt, og at mennesket sendes dit for å rense sin sjel mens de plages inntil de angrer sine synder. Det betyr at frelse også er en mulighet i helvete, men det betinger at man virkelig angrer sine synder. Et slikt system basert på regler for rett og galt fundert i gamle religiøse myter, har også et premieringssystem for dem som følger reglene til punkt og prikke. I evangeliet etter Lukas får Jesus et spørsmål av den angrende kriminelle som henger på korset ved siden av ham. Spørsmålet dreide seg om forholdene etter døden: ”Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»” (Luk 23, 42-43). Det er blant annet i slike uttalelser det anstiftes en tro på et Himmelrike eller et Paradis i etterkant av livet på jorden (forutsatt at man har fulgt reglene).

Spørsmålet er om det finnes tilsynelatende oppegående nordmenn som har sitt primære eksistensnivå på nivå tre eller lavere. Det skal nevnes at man aldri er fullstendig forankret på et bestemt nivå, men man kan ha sitt såkalte gravitasjonspunkt på et spesifikt nivå. Det betyr at man i ulike kontekster og situasjoner svinger opp over og ned under sitt eksistensielle hovedståsted. Fines det en stor gruppering mennesker i vår kultur som har sitt primære handlingsgrunnlag på nivå tre eler lavere?

De fleste av oss er tilbøyelige til en viss grad av katastrofetenkning og mytisk overtro, men som regel er vi klar over dette, og hvis vi nevner det, er det med en viss grad av beskjemmelse som følge av innsikt i fenomenets irrasjonelle natur. Jeg hadde dermed håpet å kunne dementere de nederste eksistensnivåene som om orientering med svært lite innflytelse på våre liv.

Men det er ikke mange søk i ulike nettaviser før jeg støter på pastor Jan-Aage Torp fra Oslokirken. Denne manen er faktisk ute i media og tilbyr demonutdrivelser(!) Jan-Age Torp er en

Pastor Jan-Aage Torp

 norsk pastor i den frikirkelige pinsemenigheten Oslokirken. Han er kjent for omstridte synspunkter og tilhører etter alt å dømme hovedstrømmen innenfor vekkelseskristendommen. Torp var førstekandidat på stortingsvalglisten for Kristent Samlingsparti i Oslo høsten 2009.

Norsk fjernsyn (NRK) tar opp saken i beste sendetid og kjører en debatt om djevelutdrivelse. Pastor Torp uttrykker at han har erfaring med demoner og at han ønsker å tilby sine tjenester til både hardbarka satanister og demonbesatte personer, eller rett og slett til alle som måtte trenge en slik renselse. Han legger til at ”åndene eler demonene” sannsynligvis er mindre synlige i en vestlig rasjonell tilværelse. ”Derfor er det vanskelig å si hva som kjennetegner manifestasjon av demoner i vår kultur”, forteller han i nyhetsprogrammet. (”Vil drive ut demoner” er overskriften på en nyhetsrepotasje på NRK sine hjemmesider, publisert 17.03.09 (NTB/Vårt Land/NRK). Artikkel på http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6528428) 

Man kan vel være enig i at differensialdiagnostikken mellom psykoselidelser og demonbesettelser representerer et problem. Det er tydelig at pastor Torp beveger seg på et eksistensnivå med en magisk undertone, noe som ofte akkompagneres av en ganske bokstavelig fortolkning av bibelske tekster og verden for øvrig. Spørsmålet er hvordan religiøse samfunn som anerkjenner demoner og onde ånder forholder seg til andre passasjer i bibelen. I 2. Mosebok kapittel 22 vers 18 står det at ”En trollkvinne skal du ikke la leve.” Hvis demonutdrivelsen skulle vise seg å komme til kort, og ”pasienten” fremdeles utviser ”trolsk atferd”, hva da? Skal vi brenne dem? Det har vi i alle fall drevet med før i tiden, også i Guds navn.

Det finnes en rekke tilsvarende saker som får sin plass i samfunnsdebatten og argumentene synes å skrive seg fra et mytologisk verdenssyn med forankring i de nederste eksistensnivåene. 

For ordens skyld vil jeg nevne en sak til som synes å ha sine tilhengere i enkelte miljøer i det norske samfunnet langt ut i det 21. århundre. Her er det evangelist Ove Jan Ludvigsen fra Lista som uten en skygge av tvil forfekter at homofile er besatt av demoner og risikerer evig fortapelse i Helvete dersom de ikke omvendes. Saken var gjenstand for mye debatt da den fikk spalteplass i Fedrelandsvennen 07.06.07. ”Ja, det mener jeg. Homofili er en ren og klar demonbesettelse. Ingen annen enn Satan kan føre mennesker inn i en slik handling. Tydeligere får jeg ikke blitt”, uttaler Ludvigsen, og sannsynligvis er det vanskelig å bli tydeligere enn det han er i denne uttalelsen. Muligens bedriver avisene en litt dramatisk journalistikk, men reportasjer av denne typen er ikke uvanlige. Oppslag som disse antyder at det foreligger en slags magisk modus (som er en naturlig utviklingsfase hos små barn – de tror på nissen etc.) også hos en del av den voksne befolkningen. På neste side i denne avisen kan man lese sitt eget horoskop(!)    

I følge Wilber (2001) ligger dette trolldomsaktige eksistensnivået, som i denne artikkelen blir kalt nivå 2, handlingsgrunnlag for omtrent 10 prosent av verdens befolkning (men det bor åpenbart et snev av det i flere av oss), og sosiologiske studier antar at nivå 2 besitter om lag 1 prosent makt og innflytelse på verdenssamfunnet (Ibid. p. 9). Nivå tre, som også er sterkest representert i denne artikkelen, utgjør etter alt å dømme omtrent 40 % av jordens samlede befolkning. Likeledes antas det at dette nivået besitter omtrent 30 prosent av makten i verden (Ibid. p. 10). Vi lever i en skummel verden sammen med mennesker som Jan-Aage Torp og Ove Jan Ludvigsen fra bibelbelte i Sør.

 

Kilder

 

Wilber, Ken (2001): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

1 kommentar

  1. KUN ÅNDELIGE GJENFØDTE HAR RETT TIL Å FORKYNNE GUDS ORD!

    Av evangelist: Ove Jan Ludvigsen.

    Ugjenfødte mennesker bør ikke ta opp Bibelske emner, for slike emner kommer ikke til sin rett, uten at de blir belyst ut fra Bibeloens budskap. Og det kan kunn gjøres av mennesker som er “født på ny!”

    Bibel-oversettelsen av 1930 – Nytt opplag 1980.
    Bibelen sier i klartekst følgende: Salme 50: 16 – 17. Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn? 17. Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg.

    Bibelen Guds Ord – Studieutgave-oversettelsen – 2007.
    Salme 50: 16 – 17. Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne Mine rådslutninger eller ta Min pakt i din munn, når jeg ser at du hater tukt og kaster Mine ord bak deg?

    Dette er ord som taler tydelig om, at den, “ikkegjenfødte” ingen rett har, til å belyse eller forkynne Herrens ord. Og det gjelder alle sider ved ordet, det er kunn forbeholdt Herrens vitner på jord, de “gjenfødte” kristne, ikke de “religiøse”, såkalte kristne. De som har navn av at de lever, men er åndelig døde!

    Uten åndelig lys og åpenbaring over disse ting, Homofili, lesbisk, er det helt
    utelukkende å føre dialog om disse viktige sider, som Bibelen sterkt advarer mot! Det er Bibelen som er oss gjenfødte kristnes rettledning og dokumentsikre kilde, ganske enkelt fordi at vi ser oppfyllelsen av dens profetier, på alle områder i denne siste nedtellingens tidsalder!

    Selvsagt står det fritt til den enkelte å velge livsførsel, tro, tanker, meninger, og videre, men i alt dette står vi alle ansvarlige innfor Gud, skaperen og den uovervinnelige herre, og frelseren Jesus Kristus! Alle Bibelske kristne sier ikke noe selv, men kun det som Bibelen sier, da dette er og blir det avgjørende, alt annet er av underordnet betydning. det er kun et, Så sier Herren, som er det avgjørende for alle Bibelske kristne! Amen! Amen!

    Mvh. Evgl. Ove Jan Ludvigsen.

    Skrevet av Ove Jan Ludvigsen den 18.10.2010 kl 08:48

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2009 - 2012 WebFilosofen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.