Webpsykologen - Psykologi på Nett

Problemet med moderat religiøsitet

Skrevet av: Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød

07.03.2013 | Kategori: Artikler, Ateisme | 0 kommentarer

Innenfor ateisme finnes det i alle fall to ulike retninger. Vi har svak ateisme som ligner på agnostikerens ståsted. Her gir man rom for en viss undring og åpenhet rundt spørsmålet om Guds eksistens, mens den harde ateismen hevder at kunnskap og rasjonalitet ikke levner noen tvil: Guds eksistens er helt usannsynlig. Den sistnevnte posisjonen vil sannsynligvis ikke godta at religiøse ideer får stå i fred, selv om disse ideene ikke gjør noen åpenbar skade.

I det store og det hele er det vel slik at de fleste religiøse mennesker er svært moderate i sin tro. Moderate i den forstand at bibelens tekster tolkes med stor grad av frihet og godvilje i retninger som borger for nestekjærlighet og humanisme. Denne gruppen vil sannsynligvis ikke kjenne seg igjen i kritikken som reises mot et religiøst livssyn, og brorparten vil kanskje være enig i skeptikerens innvendinger. Mange har heller ikke et veldig overveid forhold til sin tro, men baserer seg på en kulturelt overlevert religiøsitet som sjelden har noen sentral rolle i livet utenom høytider og ved helt spesielle anledninger. Her finner vi mennesker som handler nestekjærlig og gavmildt og kanskje forankrer sin raushet i Paulus’ første brev til korinterne hvor det blant annet står at kjærligheten er størst av alt. De vil mene at deres tro motiverer for godhet, åpenhet og omsorg for andre, og kanskje har de rett.

Hard ateisme har likevel en ganske bitende innsigelse mot liberale, moderate og passive religionsutøvere. Kort sagt hevdes det at denne gruppen er med på å opprettholde muligheten for mer fundamentalistiske retninger, rett og slett fordi de representerer en stilltiende aksept av doktriner og trossystemer som ikke trenger å legitimere seg selv. Man er på sett og vis fostret opp med en nærmest altomfattende respekt for andres religion, og det ansees ofte som direkte uakseptabelt å stille spørsmålstegn ved menneskers tro. Dermed skaper mennesker, som kaller seg moderat religiøse, og praktiserer religion i liten grad eller på en særdeles fleksibel måte, på sett og vis rom for mer bombastiske versjoner av sin egen tro.

Sam Harris er en kjent amerikansk ateist som påpeker at de fleste troende mennesker ikke styrter fly inn i bygninger eller organiserer livet sitt rundt apokalyptiske profetier. Dog er det få som nøler med å oppdra sitt barn som kristne, muslimer eller jøder.

Tro handler sjelden om et standpunkt man tar på bakgrunn av en omfattende analyse av sakens natur. Religion er i langt større grad en kulturell og sosial arv vi aksepterer og adopterer. Tro uten å vite, ligger kanskje som et slags grunnpremiss i mange religiøse systemer, og de som assosierer seg selv inn i en slags religiøs nestekjærlighetsfilosofi med gode hensikter, gir samtidig en slags indirekte aksept for livsfilosofier som i sitt vesen fritas for nærmere undersøkelse. Det gir husly for mer antagonistisk hermeneutikk som dermed får ganske uhindret innpass i det kulturelle og moralske landskapet.

Hva er gevinsten ved religion, og hvor store er de negative omkostningene? Hva mener de troende om balansen i dette regnskapet?

I utgangspunktet kan man tenke at man lever på en slags vennligstemt religiøs kjærlighetsfilosofi eller forholder seg til religion på en moderat og tilpasset måte, men kan det hende at man møter et slags moralsk dilemma litt lenger nede i veien?

I videoen under nevner Sam Harris flere innsigelser mot det han kaller moderat religiøsitet. Han mener at et slikt ”eksistensielt ståsted” har gått både intellektuelt og teologisk konkurs.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

Her er det fortsatt ingen kommentarer, men kanskje har du en mening om saken? Bli den første til å kommentere!

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

Current ye@r *

 

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2009 - 2017 WebFilosofen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.