Webpsykologen - Psykologi på Nett

Religion som intellektuell vaksine

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød

07.11.2012 | Kategori: Artikler, Ateisme | 1 kommentar

Hvorfor er de troende viktig for ateisme? Filosofisk sett har dette spørsmålet et enkelt svar. Å være ateist betinger at det finnes en teist. Teisme er en metafysisk filosofi om at Gud eksisterer uavhengig og utenfor vår verden, men samtidig kan han operere og influere på livet her på jorden. Ateisme defineres i kontrast til dette, og denne posisjonen hevder at Gud ikke eksisterer. Ateismen er derfor avhengig av de troende, altså noen som opprettholder det motsatte synspunktet, for å ha noen eksistensberettigelse over hodet. Men denne historien har flere sider. Det finnes kanskje noen praktiske grunner som gjør det beleilig å ha religiøse og troende mennesker i samfunnet.

 

Analogien til kopper

 

Kopper er en farlig virussykdom med en dødelighet på mellom 20 og 60 %. Denne sykdommen har tatt livet av mange millioner mennesker, men i 1980 har vi klart å utrydde sykdommen i følge verdens helseorganisasjon.  Men i tråd med dette vil noen hevde at vi har gjort oss selv mer mottakelige for infeksjoner. På sett og vis sitter vi igjen med et slags naivt immunforsvar. Uten eksponering blir vi simpelthen mer sårbare for viruset.

Dersom vi skal lage en parallell mellom dette og religion, kan det tenkes at vi får et lignende utfall. Dersom religiøse systemer utryddes, mens våre tendenser til grubling og eksistensiell angst fremdeles består, kan det hende at nye ideer og varianter av Guddommeligheter gjenoppstår av ”naturlige årsaker og behov”, og i et slikt scenario vil menneskeheten ha en svekket ”mental immunitet”. Da risikerer vi kanskje at nye religiøse ”memer” (psykologisk parallell til gener) eller overnaturlige påtalemyndigheter rammer oss hardere enn noensinne.

Å observere et fenomen i aksjon gir oss som regel den klareste demonstrasjonen på hva dette fenomenet egentlig er for en størrelse.

Kanskje kan man påstå at tradisjonell troslære fungerer som en treningsarena for å verge oss mot oppkomsten av nye religiøse systemer. Når vi allerede kjenner til de store religiøse visdomstradisjonene, blir det på sett og vis lettere å gjenkjenne nye systemer som mormonisme og andre Jesusbaserte religioner som muteringer. Når det dukker opp helt nye religioner eller sekteriske bevegelser har vi allerede god trening i å oppdage tankefellene eller de ”memene” som ligger innbakt i smittsomme trossystemer. Sånn sett kan det hende at vi trenger religion som en slags vaksine eller tilstedeværende påminnelse om hvor farlig det kan være å henfalle til et lukket trossystem som motsetter seg nye tanker og opprettholder fortidens autoriteter.

Vi kjenner rett og slett til de utallige faremomentene beheftet ved trossystemer som forlanger at man tror på noe uten å vite. Kravet om å bifalle forestillinger som ikke trenger å legitimere seg selv og sine påstander er intellektuelt sett et ganske risikabelt prosjekt. Det finnes hundrevis av religioner og trossystemer, og majoriteten av dem forlanger en slags ”blind aksept”, noe som gir grobunn for flotte ideer om universell kjærlighet og Jesusaktig medfølelse, men også grobunn for ekstreme ideer og undertrykkende behandling av millioner av mennesker på verdensbasis.

Flere artikler om samme tema i kategorien Ateisme.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

1 kommentar

  1. Religion som intellektuell vaksine??
    Jeg er enig med en ting i artikkelen, at man må ha troende for ikke å tro. Ut over det så synes jeg at artikkelen er, for å si det forsiktig, noe av det du dummeste jeg har lest. Retorikken kan dras i det uendelige, hva blir neste påstand?

    Skrevet av Knut Erik Severinsen den 16.08.2013 kl 04:05

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

Current ye@r *

 

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2009 - 2017 WebFilosofen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.