Slipp psyken fri
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
En del kulturradikale og avantgarde teoretikere på sekstitallet mente at menneskets fatteevne var korrumpert av til dels dogmatiske idétradisjoner og tenkesett. Som menneske ble vi mer eller mindre født inn i en bestemt virkelighetstunnel diktert av kulturelle normer og fordommer. Vi ble lært opp til å forstå verden på en bestemt måte og forholde oss til forhåndsbestemte sannheter om tilværelsens mange fasetter. På denne bakgrunn mener de postmoderne sosialkonstruksjonistiske tenkerne at mennesket på et tidlig tidspunkt ble frarøvet evnen til å tenke selv og skape sine egne opplevelser og erfaringer med verden. På mange måter bli vi kulturelt hjernevaskede og evnen til å opprettholde et åpnet sinn og engasjere seg i kritisk analyse ble underminert av samfunnets mange institusjoner og inkorporerte dogmer.
For å utvikle seg selv og sin bevissthet ble det viktig å bevege seg ut over samfunnets normative tenkesett, men det var slett ingen enkel oppgave. Det sosiale mennesket var allerede kultivert inn i ulike ismer og tanketradisjoner som speilet verden på en helt bestemt måte. Slik ble vår oppfattelse av virkeligheten ganske rigid og følgelig vanskelig å rokke. Som mennesket ble man ofte hensatt til sin egen virkelighetstunnel uten evne eller kapasitet til å se verden i en større sammenheng fra flere perspektiver. Det er omtrent det samme budskapet vi finner i Platons hulelignelse. Vi tror vi kjenner verden, men vår fastlåste psyke lurer oss inn i trangsynte forestillinger som gjør livet fattig og ufleksibelt.
Dette er en urgammel antakelse med rotfeste i mange tanketradisjoner. Robert S. De Ropp er opprinnelig biokjemiker, men hans interesser spenner fra kreftforskning til mental lidelse, hjernens biokjemi og effekten av narkotiske stoffer. I boken The master game (1968) oppsummerer han ovenstående konsept om bevisstheten i det han kaller ”myten om den gale kongen”. I følge de Ropp dreier det seg om en rekke fortellinger hvor menneskets psyke beskrives som et hus med mange rom. Flere av disse rommene er lukket og låst, og de fleste mennesker vet ikke engang at de har slike ”hemmelig” rom i sitt ”psykiske kvarter”. I følge myten er disse rommene fulle av ubeskrivelige skatter. Det innerste og mest hemmelige rommet har angivelig også et vindu med utsikt til evigheten. Det er først når vi beveger oss inn i disse rommene at våre enestående psykologiske begavelser virkelig kommer til sin rett.
Slike konsepter om menneskets psyke er urgamle. Det er overlevert visdom som har fulgt oss siden tidenes morgen, og det er nettopp denne innsikten som formidles i myten om den gale kongen. Myten antar forskjellige former, men spinner hele tiden rundt variasjoner av det samme tema. Blant de mest kjente fortellingene finner vi Nebuchadnezzar som forlater sitt hjem for å spise gress med udyret, Platons hulelignelse, fortellingen om den bortkomne sønn i det nye testamentet, historien om den vandrende prinsen i gnostikernes variant: a Hymn to the Soul eller sufienes fabler om øyboeren.
Alle disse historiene sammenligner mennesket med en konge som egentlig har et overdådig palass til sin disposisjon. Dessverre blir kongen gal og flytter ned i kjelleren under palasset. Her bor han lenge på noen fillete tepper omgitt av verdiløse gjenstander som han kaller sine eiendeler. Når ministerne forsøker å minne kongen på det fantastiske pallasset han forlot, blir han fornærmet og kaller det en løgn. Han påstår at kjelleren er hans palass og at han aldri har forlatt det. Slik var hans galskap. Den mørke kjelleren utgjorde hans verden og de verdiløse gjenstandene beskrev han som juveler (De Ropp, 1968, pp. 49-51).
I dag kan vi gi myten en litt mer moderne fasong. Den forteller oss at mennesket egentlig har en enorm kapasitet til sin disposisjon. Mennesket skiller seg fra dyrene i kraft av språket og i kraft av vår cerebrale korteks. Vi har en stor hjerne med en overflate som er helt spesiell, men i følge myten har vi ikke lært oss å utnytte ressursene i vårt mentale maskineri. Derfor vandrer vi omkring på jorden med skylapper. Vi bor i den mørke kjelleren hvor vi daglig skremmes av illusjoner som vi selv har skapt. Vi lever vårt liv i det dunkle lyset fra våre ureflekterte rutiner (Freuds tvangsrepetisjoner) og kollektive vrangforestillinger (Jungs arketyper). Hvis vi skal gi myten en psykologisk språkdrakt, så forteller den oss at menneskets dagligdagse bevissthetstilstand ligger langt under våre egentlige evner.
På dette området finnes det også en god del forskning som på sett og vis kan sannsynliggjøre myten om den gale kongen. Det er et faktum at mennesker (på lik linje med dyr) lever mye på stereotype responser og ubevisste impulser. Det som gjør oss særegne (til forskjell fra dyr) er imidlertid vår evnen til å involvere refleksjon mellom impuls og handling. Av og til klarer vi dette og utnytter dermed til en viss grad vår menneskelige refleksjonsevne, men som sagt fungerer vi ofte ganske automatisk.
Forskning viser at mennesket kun er bevisst omkring fem prosent av sin egen eksistens. Resten av vårt liv dikteres dermed av ubevisste prosesser (Bargh & Chartrand, 1999). Det betyr at nittifem prosent av vår tilværelse foregår i en slags bevisstløs tilstand farget av kulturelle dogmer og erfaringsbaserte (u)kvalifiserte antakelser om livet. På grunn av dette beskrives mennesket av og til som en søvngjenger i sitt eget liv. Han vet i bunn og grunn lite om hva han driver med og hvor han skal. Som en del av menneskeheten flytter han inn i en verden av vrangforestillinger, og på grunn av disse vrangforestillingene handler han ofte på en måte som er farlig for seg selv og sine medmennesker. Kongen er altså det vanlige menneske. Palasset er den menneskelige bevissthet som er full av nivåer og hemmelige rom med uante muligheter. Galskapen rammer den kongen som ikke tar i bruk mer enn kjelleren i sitt enorme palass, og det gjelder visst de fleste av oss, skal vi tro på Leary, Metzner, Alpert og andre svært liberale og avantgarde sekstitallsteoretikere.
For å slippe inn i psykens esoteriske kammer, og våkne fra den åndsfraværende livsførsel som sosiale marionetter, tror de nevnte teoretikerne at psykedeliske stoffer kan fungere som åndelige portåpnere. Det er imidlertid veldig lite sannsynlig at selvutvikling ved hjelp av kjemiske preparater er den beste veien å gå. Det finnes veldig mange andre selvutviklingsstrategier som baserer seg på meditasjon, yoga, dyp kontemplasjon og andre mentale øvelser. Dersom vi skal forstå selvutvikling i lyset av ovenstående, betyr det at målet er å utvide sin egen bevissthet. Det tror jeg er en verdifull og edel målsetning som langt de fleste hadde hatt glede av, men jeg tror bivirkningene, risikoen og omkostningene ved bruk av psykedeliske stoffer som ”åndelige veiledere” er for store til at det lønner seg å gå den ”lette veien”. Man må kjempe for psykologisk utvikling og avansement, men belønningen man får er stor både på et personlig nivå og på et samfunnsmessig nivå.
Andre artikler om Psykedeliske stoffer
Denne artikkelen tilhører en serie på fire artikler om psykedeliske stoffer i forhold til psykologi. Artiklene fokuserer på ulike aspekter og kontroverser i forhold til bruk av psykedeliske preparater. Både WebPsykologen.no og WebFilosofen.no har engasjert seg i dette tema. Artikkelen Kreativ psykologi, LSD og psykose handler om hvordan sosiale konvensjoner låser oss fast til stereotype verdensanskuelser som ikke stimulerer selvutvikling og kreativitet. I så henseende mener noen at psykedeliske stoffer kan ”åpne bevisstheten” for nye dimensjoner, men samtidig kan bivirkningene ved for eksempel LSD kan være alvorlige. Noen forfekter at faren for psykotisk gjennombrudd og varige psykologiske skader er overhengende ved ubetenksomt bruk av psykedeliske preparater. Artikkelen som heter Psyken og psykedeliske stoffer tar for seg hvordan enkelte forskere på 60-tallet mente at psykedeliske stoffer kunne åpne den menneskelige bevissthet for åndelige åpenbaringer. Blant andre Timothy Leary påstod at LSD var en slags kjemisk nøkkel som kunne ”frigjøre” psyken. I denne artikkelen ser vi på forherligelsen av kjemiske nøkler til åndelige åpenbaringer, og eventuelt problematiske aspekter ved en slik holdning. Artikkelen om Psykedeliske stoffer og selvutvikling handler om hvordan slike stoffer påvirker våre tankeprosesser og persepsjon. Vi diskuterer her mulighetene ved å fremkalle nye måter å oppleve verden på, samtidig som vi drøfter hvorvidt det kan være psykologisk skadelig å dra veksel på psykedelia i forhold til selvutvikling. Noen har velbegrunnede argumenter for at blant annet opium og LSD kan åpne menneskets bevissthet for nye dimensjoner ved livet.
Kilder
De Ropp, Robert S. (1974). The Master Game. Picador edition, Pan Books Ltd., London.
Bargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479.
Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no
Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
