Webpsykologen - Psykologi på Nett

Undertrykkelse av kvinner & sex

05.09.2010 | Kategori: Artikler, Ateisme, Hverdagsfilosofi | 7 kommentarer

I artikkelen Om å havne i Helvete beskrev vi innledningsvis et slags eksistensielt utviklingshierarki (basert på spiraldynamikk (Beck & Cowan, 1996). Både individet og samfunnet er i en stadig utvikling, noe som gjenspeiles i måten vi tenker og hvordan vi forstår oss selv og livet på. På de lavere utviklingsnivåene finner vi overtro og magiske forklaringsmodeller, men oppover i utviklingen kommer nye perspektiver på bane, hvorpå barnetroen forsvinner i bakgrunn til fordel for rasjonalitet og evnen til å se verden fra stadig nye vinkler.

 

Fra overtro til rasjonalitet

Barn vokser opp og utvikler seg. Julenissen, tannfeen og påskeharen avsløres, hvorpå barnets blikk på verden stadig forandrer seg. Det er imidlertid slik at mennesker sjelden modnes mer enn det som er det gjennomsnittlige nivået for modenhet i den kulturen hvor de lever. Dersom vi vokser opp i fattige kår med få ressurser og en territorial opptatthet av makt under en nådeløs enevoldsherre som tyranniserer folket  på vegne av en kompromissløs Gud, er det lite sannsynlig at man mentalt sett klarer å utvikle seg forbi det kulturen har som sitt normative gravitasjonspunkt. Det er ikke så lett å sysle med sosialdemokratiske ideer i et diktatur. Det er heller ikke så lett å bli fritenkende i et samfunn hvor Koranen eller bibelen besitter en slags altoverskyggende makt.

 

Eksistensielle utviklingsnivåer

Man blir som regel en del av sin egen kultur, men det finnes selvfølgelig noen personer som klarer å mobilisere så mye innsikt og intellektuell kapasitet at det er mulig å se seg selv og sin kultur ”utenfra”, og dermed oppdage galskapen, men dette tilhører sjeldenheten. Her snakker vi eksempelvis om Gandhi eller Martin Luther King og så videre. 

Poenget er at verden som helhet bebor en rekke ulike livsorienteringer med spesifikke måter å forstå tilværelsen på. Dette representeres ved en slags eksistensielt utviklingshierarki hvor man må gjennom de ulike fasene for å komme til toppen. Det er først på de øverste nivåene  man finner ekte frihet og en ubetinget åndelighet, samt en nyansert finfølelse for seg selv og alt som lever. La oss kort beskrive de nederste fasene i den modningsprosessen som altså gjelder både på et individuelt og et samfunnsmessig nivå:

 

(0)   Først handler det bare om instinkt, overlevelse, bevegelse mot trygghet og vekk fra fare. Her er det i liten grad en reflekterende psyke til stede, men snarere en tilværelse basert på impuls og instinktatferd.

(1)   Neste trinn i det eksistensielle utviklingshierarkiet finner vi kulturer som tror på demoner, drager, spådom og voodoo. Det er en gryende tilstedeværelse av ”menneskelig psykolog”, men den er snever og ganske brutal.

(2)   Dernest kommer et nivå hvor stikkordene er territoriale maktkamper, krigsherrer, stammesamfunn, undertrykkelse, slaveri, syndeflod, guder og gudinner, makt og mystikk.

(3)   Neste nivå er det som preger mye av vår verden. Her er det snakk om myter, tradisjoner, konformitet, kirker, katedraler, rettskaffenhet, syndeforlatelse, frelse og en omnipotent skaperkraft i et patriarkalsk gudebilde.

(4)   Det neste eksistensielle nivået er moderne, rasjonelt og naturvitenskaplig.

(5)   Nivå fire avløses av postmodernisme som representerer en mer egalitær holdning. Stikkord er multikulturell, pluralistisk, kulturrelativ, motstand mot all rangering og hierarkiske modeller. Alle er like mye verdt i en åpen og inkluderende holdning, men åpenheten blir så raus at man mister øye for forskjeller og dermed stagnerer utviklingen. (Basert på Wilber, 2001).

I denne artikkelen skal jeg først og fremst fokusere på nivå 2 og 3.

  

Maktbalansen på verdensbasis

Dessverre er det slik at omtrent 20 prosent av jordens befolkning har sitt eksistensielle gravitasjonspunkt på nivå 2, og 40 prosent av verdens totale befolkning befinner seg rundt omkring nivå 3. Når det gjelder utbredelse av eksistensnivå 2, angir sosiologiske analyser at det trolig ligger på 20 prosent på verdensbasis. Det antas at denne orienteringen har omtrent 5 prosent innflytelse på verdenssamvelde (Wilber 2001, p. 9). Likeledes antas det at nivå 3 besitter omtrent 30 prosent av makten i verden (Wilber, 2001, p. 10). I perioder kan man kanskje mistenke at denne innflytelsen er enda sterkere, i alle fall når Pave Benedikt XVI figurerer i mediebildet (kommer tilbake til dette senere). Med andre ord har den overordende maktbalansen i verden flertall blant mennesker som tror på jomfrufødsel, er truendes til å drepe i guds navn, enormt opptatt av eierforhold, makt, styrke og rigide sosiale hierarkier. Altså en mentalitet som kjennetegnes ved å være svært egosentrisk (evt. etnosentrisk), autoritetstro og dermed farlige hver gang det sitter en lite profesjonell leder på toppen. Demokratiet vil aldri få et ordentlig fotfeste i et slikt kulturelt klima. Dette er en skummel erkjennelse!    

 

Kvinnesyn og seksuell undertrykkelse

Vi har kanskje en forestilling om at vi lever i en rasjonelt klok og sofistikert forståelse av tilværelsen, men verden er fremdeles full av magi, barnslige maktkamper, dogmatisme og overtro. I Norge ligger sannsynligvis mange mennesker på et eksistensielt gravitasjonspunkt som i all hovedsak befinner seg langt over nivå tre, men fremdeles finnes det en rekke mennesker, grupperinger og systemer som har sin forankring i nivå 3 og lavere. Noen få av problemene som oppstår i denne forbindelse er et skjevt kvinnesyn, homofobi og seksuell undertrykkelse. Det er dette som er tema for denne artikkelen. 

En menneskelig orienteringsmodus på nivå 2 og 3 er basis for et tankesett og en samfunnsorganisering som i sitt vesen kommer til å bære preg av rigide sosiale hierarkier. Det er ofte svært patriarkalsk i den forstand at det hele tiden forfekter og forsvarer kun én riktig måte å tenke og forvalte livet på. De største, eller langt på vei de fleste, religionene tenderer til å sette menn i maktposisjonene (derav patriarkalsk), hvorpå man i senere tid har sett feminisme som utfordrer patriarkiet som sosialt system. Feministenes argument er at patriarkiet brukes ukritisk på grunnlag av årtusener med mannlig dominans hvor fysisk styrke var den ultimative måten å løse sosiale konflikter på. Dette har gjort at menn automatisk inntar samfunnets nøkkelposisjoner.

 

Religions undertrykkelse av kvinner

Presteyrket har vært spesielt rammet av dette gjennom tiden. Som prest, hvis oppgave blant annet er å forvalte forståelsen av moral i forhold til rett og galt, har menn hatt en enorm innflytelse, noe som har ført til (og fremdeles gjør seg gjeldene i enkelte kulturer), en systematisk undertrykkelse av kvinner.

I muslimenes hellige bok Koranen står det blant annet skrevet:

Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem, og gi dem stryk [pryl, bank, juling]. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyet, – stor.” (Kap. 4, vers 38, Oversatt av Berg, Einar, 1989).

Den kristne bibelen forfekter på mange måter en tilsvarende kvinneundertrykkelse:

Til kvinnen sa han: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.»” (1. Mos, kap. 3, vers 16).

I bibelen finner vi også Paulus brev til Efeserne hvor kvinnediskrimineringen uttrykkes ganske direkte:

De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.” (Kap. 5, vers 22-24).

Kvinners underdanige plass på rangstigen uttrykkes altså gjentatte ganger gjennom både Koranen og Bibelen.

 

Onani og skam

Et samfunn organisert på livssyn og mentalitet fra eksistensnivå 3 vektlegger lov og orden. Former for impulsivitet, grenseutvidende aktiviteter og kreativitet kontrollers gjennom skyld og skam. Seksuell utfoldelse er blant annet et område av livet som underlegges streng kontroll og et massivt bolverk av tabu.

Et eksempel som på mange måter forfølger oss den dag i dag, er historien om Onan. I følge det Gamle Testamentet er Onan sønn av Judas. Han har en bror som heter Er, og når denne broren dør, ønsker Juda at Onan skal sette barn på enken etter Er. Tanken var at Onan skulle gi sin avdøde bror en arving, men Onan hadde visse motforestillinger mot oppgaven som sæddonor. Onan innså rett og slett at barnet ikke kom til å bli hans, derfor ”lot han sæden gå til spille på jorden”, men det Onan gjorde ”var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø” (1. Mosebok, kap. 38, vers 9-10). En jødisk fortolkning er at Onan ble drept av Gud fordi han spilte sæd, altså onanerte. 

 

Forbud mot prevensjon

I middelalderen inkluderte katolske teologer et forbud mot prevensjon, noe som også ble viktig i kristendommen. De religiøse skriftene er sannsynligvis ikke imot samleie og sex, men man kan lett få en fornemmelse av at denne aktiviteten ikke skal eksperimenteres med for moroskyld eller i sammenhenger som ligger utenfor reproduksjonsøyemed. Onani er også den dag i dag gjenstand for noe skam, og en aktivitet man sjelden snakker veldig høyt om. 

Det andre og tredje eksistensnivået legger generelt sett inn regler og normer som synes å dempe kreativitet, holde nytenkning tilbake og bevare en hierarkisk maktbalanse basert på fryktsom underkastelse. Seksualitet er bare ett eksempel på hvordan menneskelig vitalitet og livskraft undergraves på et eksistensnivå rundt om kring 2 og 3, som beskrevet over. 

Jeg innledet med en kort beskrivelse av eksistensnivåene hvor det viser seg at nivå to er en sfære hvor gudene har mye makt. Også på det tredje nivået har religion stor makt og innflytelse. Kanskje kunne man ha et håp om at de tre første (1-3) livsorienteringen ikke lå som et sentralt omdreiningspunkt i vår kultur, men dessverre opptrer viktige og innflytelsesrike personligheter til stadighet i media og synliggjør den mytiske ordens innflytelse også på et samfunn anno 2009/20010.

 

Mennesker dør av AIDS i Pave Benedikts navn

Pave Benedikt XVI

Denne gang vil jeg nevne Pave Benedikt XVI som uttaler seg om HIV og AIDS i afrikanske land. Problemet er omfattende og enkelte hjelpearbeidere i regi av FN frykter at denne epidemien nærmest kan utrydde folkegrupper, blant annet i Østkenya, innen ti år hvis man ikke avhjelper situasjonen med strakstiltak. I følge aviser verden over uttrykker Paven i denne forbindelse at: ”kondomer ikke hjelper mot aids-epidemien, men tvert imot gjør situasjonen verre i afrikanske land hvor sykdommen er utbredt.” Det er, så vidt jeg vet, ganske veldokumentert at kondomer er det prevensjonsmidlet som kan beskytte mot HIV og AIDS, men Abrahamsreligionene har alltid sett med strenge øyne på seksuell utfoldelse, hvorpå deres anbefaling er å unngå samleie. Kondomer er neppe en anordning som demper samleiefrekvensen, hvorpå den i enkelte religiøse sammenhenger får et forbudsstempel. Enkelte misjonærer har også hatt med seg dette budskapet på sine velmenende reiser rundt til grupperinger med andre (angivelig feilslåtte) livssyn, og hvor mange liv det har kostet, er sannsynligvis usikkert. 17. mars 2009 er beskjeden fra Pave Benedikt altså omtrent likelydende.

 

Dagens samfunn på mytologiske ideer

På denne måten har Gud faktisk akkurat den innflytelsen som spesielt monoteistiske religioner predikerer: Nemlig bestemmelsesrett over liv og død. I dette tilfelle er det afrikanere som lider en fryktelig skjebne i en verden hvor autoritære grupper (her den katolske kirke) opererer fra et eksistensnivå som ligger et sted mellom utviklingsnivå 2 og 3.

Som sagt handler de første eksistensielle nivåene blant annet om ganske konkrete og bokstavelige, ergo fundamentalistiske, fortolkningsrammer hvor lovlydighet belønnes, mens lovbrudd straffes på bakgrunn av en slags urokkelig forståelsesramme. Nivå 3 er ekstremt konformt og konvensjonelt i den forstand at fungerende medlemmer av en verdensanskuelse vis a vis nivå 3 nødvendigvis ”tenker likt”, ettersom det er en forutsetning for sosial aksept på dette eksistensnivået. Man finner også at dette utviklingstrinnet refereres til som helgenaktig eller absolutistisk.

Her har jeg fortrinnsvis illustrert mentaliteten på det mytiske eksistensnivået med eksempler fra religion. Det er fordi dette nivået i hovedsak har sin innflytelse på samfunnet gjennom grupperinger med religiøs forankring, men det betyr ikke at umodne eksistensnivåer kun gjør seg gjeldende gjennom religion. Det kan like gjerne ha påvirkningskraft i sekulære miljøer eller i ateistiske bevegelser, for den saks skyld.

 

Kilder

 

Beck, Don & Cowan Christopher (1996). Spiral Dynamics : Mastering Values, Leadership, and Change (Developmental Management). Blackwell Business. 

Berg, Einar (1989). Koranen. Universitetsforlaget, Oslo.

Wilber, Ken (2001): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

7 kommentarer

  1. Med all mulig respekt: Tell opp hvor mange religionskritiske innlegg det er her nå, i forhold til andre emner.

    Skrevet av Svein den 05.09.2010 kl 18:42

  2. «oppover i utviklingen kommer nye perspektiver på bane, hvorpå barnetroen forsvinner i bakgrunn til fordel for rasjonalitet og evnen til å se verden fra stadig nye vinkler».

    Enn om jeg påstår at jeg har vært gjennom en slik utvikling, og endt opp med at jeg syntes det var noe utenom det rasjonaliteten kan forklare?
    Hvilket utviklingstrinn er jeg på da?

    Skrevet av Svein den 06.09.2010 kl 06:50

  3. Hei Svein. Godt spørsmål! Jeg baserer denne artikkelen på noe som kalles spiraldynamikk. Denne teorien mener at det foregår et slags kvantesprang i bevissthetsutviklingen når vi beveger oss ut av rasjonalitetens, eller empirismens ”fargeløse” og til dels deterministiske forståelse av tilværelsen, gjennom det postmoderne nivået som inkluderer alle perspektiver og forstår alle på lik linje og videre inn i det som kalles andregenerasjonsbevissthet. Det er vanskelig å gi en fullgod forklaring på de følgende nivåene, og først vil jeg påpeke (for alle postmodernister som misliker all rangering) at bevissthetens utviklingshierarki ikke skal forstås som en trinnvis bevegelse mot psykologisk avansement, hvor de tilbakelagte stadiene er passé en gang for alle. Derfor er bevissthetsbølger en bedre metafor enn utviklingstrinn, ettersom bølger betegner noe som kommer og går.

    For å svare på spørsmålet ditt må jeg gå over på en mer riktig bruk av begrepene. De ulike nivåene er utstyrt med farger, nettopp for å dempe den stanken av rangering som er forbudt i dagens postmoderne akademia.

    Her er en oppsummering av ”bevissthetens” eller ”mentalitetens” utviklingshierarki og stikkord som hører til hvert nivå. Tall er i parantes, men det er som sagt ryddigere å refererer til farger. Man må huske på at alle mennesker har et slags gravitasjonspunkt i seg selv og i sin kultur, men at alle dermed bebor de lavere nivåene, og kanskje er på vei videre på noen områder. Dersom man eksistensielt sett er ”høyt” utviklet, har man innebygd en forståelse og en genuin empati med de andre nivåene, som man altså har vært gjennom og derfor kjenner på kroppen. Men før vi når mot andregenerasjons bevissthet, vil vi ikke erkjene vår egen utviklingsstige, og dermed opføre seg til dels fiendtlig mot andre eksistensnivåer, både over og under. Det er det jeg gjør når jeg skriver om religion. Men ok, her kommer trinnene med de høyeste nivåene først.
    Oppsummering av eksistensnivåene

    Andregenerasjon (Verdenssentrisk,Postkonvensjonell,Postrasjonell)

    (8)Korallrød (In press)
    Enda høyere. Mer metafysikk, og dermed tilsvarende
    vanskelig å innfange i en språklig beskrivelse.

    (7)Turkis (Eksistert i 30 år)
    Transpersonlig, opplyst, stor dybde og enorm fleksibilitet.
    Noosfæren og verden som et globalt tenkende nettverk.
    Klarsynt og universelt medfølende.

    (6)Gul (Eksistert i 50 år)
    Globalt informert. Kloden som et stort kollektiv.
    Universell ansvarsfølelse, inkluderende og handlekraftig.

    Førstegenerasjon (Etnosentrisk, Konvensjonell, Rasjonell)

    (5)Grønn (Eksistert i 150 år, 15-21 års alder)
    Multikulturell, pluralisme, kulturrelativisme. World Wide Web,
    Spirituelt sett handler det om dyp økologi og menneskelig
    Harmoni. Åpen og inkluderende, men ka ikke rangere.
    Forståelsesfull og impotent.

    (4)Oransje (Eksistert i 300 år, 9-14 års alder)
    Moderne, rasjonell og naturvitenskapelig. Kjenner mer enn
    100 elementer: jord , ild pluss mange flere. Tv, romferger,
    telefon, verdensorientert, felles idealer, økt levetid, mennesket
    blir 10 cm. høyere, matematikk, tredjepersonsperspektiv,
    evolusjon og en biljardbordverden.

    (3)Blå (Eksistert i 5000 år, 7-8 års alder)
    Mytisk, etnosentrisk og tradisjonell. Kirker,
    Katedraler, rettskaffenhet, syndeforlatelse, frelse og
    En omnipotent skaperkraft i et patriarkalsk gudebilde

    (Stikkord på de laveste nivåene: Egosentrisk, Prekonvensjonell, Prerasjonell)

    (2)Rød (Eksistert i 10.000 år, 3-6 års alder)
    Egosentrisk, territorial, makt og mystikk.
    Krigsherrer, stammesamfunn, jord, vann, ild og luft.
    Sinne, misunnelse, undertrykkelse, slaveri, folkedrap,
    Syndeflod, guder, gudinner og elementenes kraft.

    (1))Lilla (Eksistert i 50.000 år, 1-3 års alder)
    Demoner, drager, trollmenn, raseri,
    steiner, skoger og elver. Spådom, voodoo,
    raseri, hyttebyer og hester.

    (0)Beige (eksistert i 100.000 år, 0-18 måneders alder)
    Instinkt, overlevelse, bevegelse mot trygghet og vekk fra fare.

    Alle bevissthetsnivåene som tilhører førstegenerasjon mener å ha det eneste korrekte verdensbilde, og de føler seg straks truet hvis noen utfordrer deres ”opplevde” suverenitet. Eksempelvis vil den rettskaffende og gudfryktige ”menigheten” på blått nivå nære stor frykt og mistillit, både ovenfor rød impulsivitet, men også ovenfor oransje individualisme og dens vitenskapelige demystifisering av tilværelsen. Vitenskapen virker truende på et blått verdensbilde fordi den stadig finner naturlige forklaringer på mirakler. Blått eksistensnivå trenger miraklene for å opprettholde troen på en guddommelig Fader. Oransje rasjonalitet synes på sin side at den blå verdensorden består av en gjeng med svake feiginger som trenger guddommelige mytologier for å takle livet. Oransje har heller ikke noe til overs for grønn egalitarisme . Dypest sett synes oransje at grønn bedriver en idealistisk pysepolitikk basert på emosjonelt medynk, noe som passer best i barnehagen. Det grønne likeverdighetsprinsippet har problemer med rangeringer, generaliseringer, overordnede og spesifikke påstander og alt som lukter av prestisje og pondus. Dermed reagerer grønn, på sin passivt aggressive måte, både mot blått, oransje og ikke minst mot nivåene som er handlekraftige på et høyere nivå enn grønt. Sannsynligvis vil en person på et grønt orienteringsnivå reagere veldig på mange av disse artiklene og kanskje føle seg støtt eller diskriminert av artiklenes spissformuleringer. Og det er fordi jeg, som det fremgår av beskrivelsen av selve WebFilosofen prosjektet, av og til bestreber meg på å skrive fra en bestemt farge, og religionsartiklene setter jeg bevisst på meg den oransje hatten.

    Ideelt sett burde jeg bestrebet meg på å jobbe meg oppover og bli mer nyansert, men så nyansert er jeg simpelthen ikke. Håpet er at meningsutvekslinger kan bevege alle som deltar på webfilosofen, fra ulike ståsteder og ulike innfallsvinkler, som alle er like korrekte på hver sin måte, men likevel deltar i debatt med håp om utvidede forståelsesmodeller og dermed muligheten for å kaste seg på nye bølger. Dersom vi som prosjekt klarer å bevege oss mot det jeg kaller andre generasjons bevissthet, vil det sannsynligvis skje en slags transformasjon av hele atmosfæren på disse sidene. Men inntil videre komer jeg til å fortsette litt ensporet og naturvitenskapelig gogmatisk i forhold til blant annet «blå» religion. Dette er også fordi jeg holder på med et bokprosjekt som skal spille på denne antagonismen mellom vitenskap og religion, for deretter å lete opp en mer konstruktiv dialog.

    Når vi beveger oss over i andregenerasjonsbevissthet, opphører sårheten, krenkelsene, de fiendtlige forsvarsstrategiene og den misforståtte atmosfæren som preger førstegenerasjon. I den påfølgende generasjonen unngår bevisstheten overlast og territoriale maktkamper fordi man for første gang er virkelig oppmerksom på alle de foregående nivåers eksistensberettigelse. Det er ikke nødvendigvis slik at man er i stand til å redegjøre for” bevissthetens fylogenese”, men det foreligger en dyp innsikt som anstifter evnen til å se de virkelig store linjene. Den gjennomgripende erkjennelsen av de lavere nivåenes verdi, eksistensielle betingelser og betydning for hele livsspiralen, er det som kjennetegner andregenerasjonsbevissthet. Grovt sett kan vi si at det oransje eksistensnivået ”tenker vertikalt” i den forstand at det tenderer mot hierarkisk rangering av tilværelsen, mens grønt eksistensnivå ”tenker horisontalt” i den forstand at de relasjonelle kvalitetene mellom ulike mennesker har forrang i tilværelsesprosjektet. En av de store nyvinningene ved andregenerasjon er nettopp evnen til å tenke både vertikalt og horisontalt på en gang.

    Håper dette var svar på spørsmålet ditt Svein, og jeg kan ikke annet enn å takke for dine innspill og beklage min til tider stivnakkende formuleringer fra med oransje hatt. Jeg kan imidlertid si at jeg ikke trives best med denne hatten på, men det er altså den hatten og det verdensbilde jeg for tiden forsøker å leve meg inn i på godt og vondt :-)

    Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 06.09.2010 kl 12:47

  4. Til ditt første innspill er jeg klar over at siden nå er stapp full av religionskritikk fra en ganske unyansert posisjon, men jeg er også ute etter det unyanserte ved religion. Du har tidligere sagt at jeg bedriver en slags ”fjortis kritikk” av Guden i det gamle testamentet, men jeg vet foreløpig ikke helt hvordan han skal behandles?

    Min unnskyldning for det snevre fokuset er at mesteparten av mine krefter går med til å drifte http://www.webpsykologen.no, utover det jobber jeg 100% i sykehuset og har familie. Dermed er webfilosofen et prosjekt som vil utvikle seg ganske langsomt, men jeg skal virkelig skjerpe meg for å få inn filosofien snart! Og jeg håper at du har tid til å vente Svein, for dine innspill opplever jeg svært stimulerende!

    Ellers er du mer enn hjertelig velkommen til å opptre som skribent på siden. Kanskje kan du være en nyanserende stemme?

    Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 06.09.2010 kl 12:55

  5. Du siterer Paulus’ brev til Efeserne, men du tar bare med halve poenget til Paulus. Du siterer kapittel 5 vers 22 til 24, men hadde du tatt med vers 25 også blir forståelsen en helt annen:

    De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. (vers 22)
    Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den. (vers 25)

    Prøv å ikke stirre deg blind på ordet «underordne», og du vil se at dette ikke er mer kvinneundertrykkende enn det er «manneundertrykkende». Å skulle elske noen på samme måte som Kristus elsket kirken er et helt enort krav, siden Kristus gav alt for kirken, til og med sitt eget liv. Det er ikke kvinneundertrykkelse å gi seg hen til noen som elsker en på denne måten.

    Skrevet av Trond den 06.09.2010 kl 19:29

  6. Jeg tror ikke jeg sa at du bedriver «fjortiskritikk», jeg sa – etter hukommelsen – at du ser ut til å ha større ambisjoner med denne bloggen enn å bedrive «fjortiskritikk».

    Jeg vet heller ikke hvordan man skal behandle Gud i GT, han er ikke helt kristen, liksom.

    Jeg er teist ut fra det jeg mener å forstå om hva vi kan vite, og grensene for det, og så er jeg kristen fordi det er «min fortelling», for å si det litt didaktisk.

    Jeg synes du med denne bloggen har spennende ambisjoner, og kanskje en anelse for mye tro på psykologiens evne til å forklare alt?

    Når det gjelder å bidra som skribent, har jeg nok ikke tid. Jeg strever litt med forholdet mellom helse og jobbprosent, for å si det sånn.

    Lykke til!

    Skrevet av Svein den 06.09.2010 kl 19:30

  7. Hei Trond og takk for ditt innspill! Du har selvfølgelig helt rett, men jeg tror fremdeles at dagens likestilling i flere nasjoner ikke er oppnådd på grunn av religiøse tekster, men på tross av.

    Skrevet av Sondre Risholm Liverød den 10.09.2010 kl 12:57

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

*

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2009 - 2014 WebFilosofen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.