Webpsykologen - Psykologi på Nett

Spørsmål og Svar

WebFilosofen er glad for spørsmål og innspill fra publikum. Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe. Her har vi imidlertid samlet noen svar på de vanligste henvendelsene.

Hvordan kan jeg sitere eller referere til en webside i et skriftlig arbeid?

I følge alminnelige standarder siterer man et Internett tidsskrift som WebFilosofen.no på følgende mate:

[Forfatterens Etternavn], [Fornavn med initialer] ([publiseringsdato]). [Artikkelens tittel]. [Tidskiftets tittel] Hentet: [Dato for hentet artikkel] fra: [URL]

Eksempel fra artikkelen: Slipp Psyken fri 

Liverød. S. R. (31.05.2010). Slipp psyken fri. WebFilosofen.no. Hentet 10. juni 2010 fra http://www.webfilosofen.no/artikler/slipp-psyken-fri-frigjorelse/

Sitering i teksten bør se slik ut:

Den teksten du siterer” (Liverød, 2010)
 

Hvem er WebFilosofen?

WebFilosofen presenterer seg her.

Hvem er forfattere på WebFilosofen?

Forfatterne presenterer seg under bidragsytere

Har WebFilosofen et bestemt livssyn?

Vi er opptatt av mangfold og muligheten for å betrakte et anliggende fra så mange perspektiver som mulig. Vi vil ha fokus på viktigheten av å håndtere flere perspektiver på en gang. Sannsynligvis er evnen til å innta flere synspunkter og ikke minst evnen til å nyansere et av de viktigste aspektene ved menneskets utvikling. Dette er noe vi som regel blir flinkere til med alderen, noe som kommer både oss selv og samfunnet til gode, men på veien finnes det utallige feller som raskt kan fange oss i ensporede og skadelige forestillinger. Det sørgelige er at man i de fleste tilfeller ikke vet om sitt eget fangenskap før man eventuelt kommer ut av det, noe man sjelden gjør fordi det er liten grunn til å frigjøre seg så lenge man ikke er klar over å være fanget.

På grunn av ovenstående er WebFilosofen skeptisk til konkrete forståelser av en del religiøse doktriner. Verdenssyn som bygger på urokkelige læresetninger propagert av én profet, vil vi absolutt beskjeftige oss med i en del artikler, men vi kommer til å forholde oss på en kritisk måte. Vi har mange eksempler på verdenssyn som skriver seg fra enkeltpersoners erfaringer, åpenbaringer eller direkte kontakt med en Guddom;

Buddhisme er fundert på Buddhas lære, jødedom baserer seg på Moses, Kristendom baserer seg på Jesus, Islam forholder seg til Mohammeds forkynnelser (Strengt talt er Mohammed den siste i en lang rekke profeter hvor både Moses og Jesus inngår i rekken) og taoisme er grunnlagt på anskuelsene til Lao Tzu. De fleste religioner er altså tuftet på læresetningene til en bestemt profet, men det forholder seg ikke alltid slik. Hinduisme har for eksempel ikke en bestemt opphavsmann, men omfatter en rekke forskjellige filosofier og spirituelle baner. Det er altså mange måter å være religiøs på, og det finnes mennesker med en bestemt religiøs forankring som likevel har beveget seg høyt opp over læresetningenes konkrete innhold. Og dermed på sett og vis har avansert rent åndelig sett. I slike tilfeller forandrer religionen ansikt og antar mer abstrakte kvaliteter etter hvert som vedkommende prosesserer mer dybde i sine åndelige perspektiver. Dette er imidlertid ikke det vanlige. Alminneligvis forholder mennesker seg til en bestemt religion i en tro på at den bebor den endelige sannheten, noe som impliserer at andre religioner tar feil. I disse mest alminnelige tilfellene snakker vi altså om religion på et konkret og til dels dogmatisk eksistensnivå. Filosofen og matematikeren Bertrand Russell representerer det rasjonelle paradigme som peker på ”galskapen” i at så mange forskjellige religioner påberoper seg den endelige sannheten.

As soon as we abandon our own reason, and are content to rely upon authority, there is no end to our troubles. Whose authority? The Old Testament? The New Testament? The Koran? In practice, people choose the book considered sacred by the community in which they are born, and out of that book they choose the parts they like, ignoring the others. At one time, the most influential text in the Bible was: “Thou shalt not suffer a witch to live.” Now-a-days, people pass over this text, in silence if possible; if not, with an apology.” (Russell, 1943, sitert i Hitchens 2007, p. 188).

Dette er en problemstilling WebFilosofen tar for seg i artikkelen Hvilken Gud er den rette. Vi nevner det her for å illustrere en slags grunnleggende holdning hos WebFilosofen: Vi står for kritisk undersøkelse, nyskapende ideer og vi ønsker å utfordre perspektiver som påberoper seg rigide sannheter om livets ”mysterier”.

Kan jeg publisere mine egne artikler på WebFilosofen?

Ja, det kan du. Dersom du ønsker å spre et viktig budskap eller nye ideer innenfor filosofi og selvutvikling, er du hjertelig velkommen til å sende inn et bidrag til redaksjonen. WebFilosofen setter en del krav til kvalitet og faglig innhold, men alle bidrag vil få en skriftlig tilbakemelding. Når du som forfatter får en artikkel publisert på WebFilosofen, vil du samtidig få din egn profil under bidragsytere, noe som gir en god mulighet til å profilere seg som skribent og fagperson.

Under Skrivelysten får du mer informasjon om publisering på WebFilosofen.no

Kan jeg publisere artiklene på denne siden et annet sted?

Ikke uten skriftlig tillatelse fra WebFilosofen.no. Du er imidlertid hjertelig velkommen til å ta kontakt med en forespørsel.

Normalt sett tillater ikke WebFilosofen publisering av artiklene med mindre det dreier seg om en spesiell avtale med gjensidige fordeler.

Jeg fant en stavefeil eller innholdsfeil i en av artiklene

Vi er svært glade for tilbakemeldinger på alle typer feil, små og store. Vi setter veldig pris på at observante lesere melder inn feil ved å kontakte oss her.

Kan jeg linke til WebFilosofen.no?

Normalt sett har vi ikke noe imot at andre websider linker til WebFilosofen. Vi ønsker imidlertid ikke linker fra nettsteder med et støtende, ulovelig eller uetisk innhold. Eksempelvis er sider med porno, gambling eller ekstremistiske holdninger ikke ønsket.

Kan du linke til min side?

Normalt sett ikke. Vi linker ikke til andre sider på forespørsel med mindre det dreier seg om et samarbeid eller om en side som WebFilosofen ønsker å støtte eller promotere på grunn av et nyskapende initiativ eller særlig godt innhold. Vi selger heller ikke linker.

Kan jeg bruke bildene på WebFilosofen?

Nei, det kan du dessverre ikke. WebFilosofen kjøper selv rettighetene til bildene via istockphoto.com. Vi kjøper kun rettigheter som tilsier at vi kan bruke bildene som illustrasjoner på vår hjemmeside. Vi har dermed ingen enerett over bildene, og dersom du selv ønsker å bruke noen av illustrasjonene til eget formål, kan du gå til istockphoto og kjøpe en kopi der.

Kilde

Hitchens, Christopher (ed.) (2007): The Portable Atheist: Essential Readings for the Nonbeliever. Da Capo Press edition, USA.

/ Del via e-post

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2009 - 2019 WebFilosofen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.