Webpsykologen - Psykologi på Nett

Webfilosofen

WebFilosofen ble lansert i juni 2010. Det er WebPsykologen sitt datterprosjekt og driftes av Sondre Risholm Liverød og Janne Risholm Liverød. WebFilosofen tar sikte på å lansere ukentlige artikler om filosofi, selvutvikling og nye perspektiver på tilværelsen hentet fra ulike visdomstradisjoner fra hele verden. Vi ønsker å sette søkelyset på menneskets eksistensielle grunnvilkår og muligheter for psykologisk vekst. Gjennom artikler og video ønsker vi å formidle praktisk livsfilosofi til fagfolk og folk flest.

 

Artiklene

Alle artikler skal være faglig forankret og formulert så kort og presist som mulig. Vi ønsker å presentere ideer fra nye og gamle visdomstradisjoner både fra Øst og Vest. Vi har også et spesielt fokus på religion, religionskritikk og spiritualitet. Vi tilhører ikke noe bestemt livssyn eller noen isme, men vil undersøke ulike tanketradisjoner med et åpent, men kritisk blikk. Hele tiden vil vi se etter mulighet for innsikt i menneskets psykologi og ikke minst etter muligheten for vekst og utvikling. Artiklene er fortrinnsvis skrevet for mennesker med interesse for filosofi og psykologi. Vi håer at vårt publikum har gått litt lei av tabloid og sensasjonsmedia, og dermed er klar for noen litt andre tanker om tingenes tilstand. Kanskje til og med noen tanker som ikke lar seg formulere i en fengende overskrift, men faktisk krever gjennomlesning og tankevirksomhet. Med dette ønsker vi å skrive både for fagfolk innenfor humanistiske fag, men også for folk flest.

 

Bak WebFilosofen

WebFilosofen er som nevnt et prosjekt som har kommet til i kjølevannet av WebPsykologen.no. Bak prosjektet står psykolog Sondre Risholm Liverød i samarbeid med psykolog Janne Risholm Liverød. Opprinnelig startet vi WebPsykologen mot slutten av sommeren 2009. Her var poenget å lage et psykologimagasin eller en slags psykologiblogg som fokuserte på psykologi, psykoterapi og menneskets mentale landskap i ulike avskygninger. Vi ønsket å formidle psykologi gjennom video og artikler til både fagfolk og folk flest. På grunn av en stor interesse for filosofi, ble artiklene på WebPsykologen stadig mer filosofisk orientert, hvorpå WebFilosofen ble opprettet som en egen webside hvor de filosofiske ideene kunne få boltre seg fritt. Dermed har vi to søstersider hvor Webpsykologen primært retter seg mot psykologiske spørsmål, mens WebFilosofen forsøker å anlegge et filosofisk blikk på tilværelsens små og store problemstillinger. Begge sidene har imidlertid menneskets mulighet for vekst og utvikling for øyet.

Sondre Risholm Liverød er utdannet psykolog fra Universitetet i Aalborg. Han var ferdig utdannet i 2005 og har deretter jobbet i psykiatri eller psykisk helsevern for voksne. Under studiet lå interessen for filosofi hele tiden i bakgrunnen, og utdannelsen som psykolog ble sterkt influert av fenomenologiske tanketradisjoner og ikke minst eksistensialisme. Til daglig jobber Sondre som psykolog ved en poliklinikk i Kristiansand. En fireårig etterutdannelse i gruppeterapi ved Institutt for Gruppeanalyse (IGA) har ført til at hans daglige virke fortrinnsvis foregår i gruppeterapi. Behandlingen er først og fremst rettet mot angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser, men også andre typer psykopatologi behandles ved enheten for gruppepsykoterapi ved Distrikt Psykiatrisk Senter Solvang (En del av Sørlandet Sykehus eller Helse SørØst).

I et intervju med Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser snakker Sondre mer om sine holdninger til filosofi, psykologi, menneskesyn, terapi og helbredelsesprosesser. Intervjuet handler også om hvordan vi forstår psykiske lidelser og hva som skal til for å skape forandring. Les intervjuet her.

Janne Risholm Liverød er også utdannet ved Universitetet i Aalborg. Hun var ferdig psykolog i 2005 og jobbet deretter to år ved en psykiatrisk poliklinikk i Kristiansand. Deretter fattet hun interesse for nevropsykologi, hvorpå hun begynte å arbeide med hjerneskader, habilitering og rehabilitering i 2007. Siden hun både er interessert i klinisk voksenpsykologi med fokus på psykoterapi og nevropsykologi, er hun i gang med dobbelspesialisering hvor hun vil kombinere nevropsykologi med klinisk voksen psykologi og psykoterapi. Hun har avsluttet de to første årene i en etterutdannelse i regi av Institutt for psykoterapi. Janne er aktiv i arbeidet med WebPsykologen.no, og vil derfor kun i liten grad være involvert i utviklingen av webfilosofen.

 

Målsetning

Målsetningen er å skape engasjement og diskusjon rundt filosofiske spørsmål. I dagens informasjonssamfunn er det sjelden plass til innfallsvinkler som krever noe grubling og ettertanke. I et galopperende mediebilde er det et kontinuerlig krav om nye overskrifter. Det man ikke kan få sagt på en Twitter melding, blir ikke hørt. På den måten forsvinner mange perspektiver som stikker litt dypere ned tilværelsens gåtefulle grobunn, og nettopp disse perspektivene ønsker WebFilosofen å hente frem. Vi vil se på visdomstradisjoner fra Øst til Vest. Vi vil forsøke å fange opp gamle og nye ideer om menneskets natur og formidle dette på en forståelig måte. Målet er at artiklene skal være engasjerende og tankevekkende på en måte som stimulerer nysgjerrighet og forandring.

Ettersom begge redaktørene i WebFilosofen er psykologer av profesjon, vil vi hele tiden lete etter potensial for vekst og utvikling. Akademisk psykologi er ikke alltid like inkluderende i forhold til andre idétradisjoner, hvorpå WebFilosofen.no ønsket seg et datterprosjekt som kunne utforske andre visdomstradisjoner i forhold til selvutvikling. Slik kom altså WebFilosofen på bena.

Tanken er at ny kunnskap kommer til når mennesker gjør nye erfaringer og formidler disse i språket. Hvis de lykkes med å få andre til å forstå sin nye oppdagelse, blir innsikten akseptert og integrert i kulturens database, men hvis vedkommende ikke finner ord for sine nyervervede innsikter, hender det at man betrakter vedkommende som ravende gal. Albert Einstein, forteller oss at alle hans oppdagelser først kom til ham som fornemmelser eller bilder. ”I am of the opinion that all the finer speculations in the realm of science spring from a deep religious feeling…in this materialistic age of ours the serious scientific workers are the only profoundly religious people” (Albert Einstein). Heldigvis klarte Einstein å uttrykke sine ideer og oppdagelser i språk og matematikk (selv om det er uhyre vanskelig å forstå), men det finnes mange andre som ikke evner å uttrykke sine dypeste åpenbaringer i språket, hvorpå de risikerer å bli stående både engstelig og alene utenfor fellesskapet.

WebFilosofen hovedmålsetning er å sette ord på tilværelsen på nye måter, og på den måte utvide vårt mentale bibliotek. Vi håper at leserne selv vil dele sine synspunkter gjennom kommentarer og debattinnlegg. Håpet er å skape en side hvor ideer og tanker kan utveksles på en måte som engasjerer og beriker.

 

Temaer

 Det er ingen tvil om at vi lever i en merkverdig tid. For første gang i historien er alle verdens visdomstradisjoner tilgjengelige for oss. Informasjonsteknologi gir oss enkel adgang til de ulike tanketradisjoner både fra Østen og Vesten. WebFilosofen ønsker å utnytte dette mangfoldet. Vi vil bevege oss mellom ulike perspektiver, forsøke å unngå dogmatisme, og presentere innlegg i spenningsfeltene mellom naturvitenskap, humanvitenskap, samfunnsvitenskap og andre visdomstradisjoner fra Øst til Vest. Vi vil se på tilværelsen og mennesket i lyset hovedstrømninger innenfor psykologi i kombinasjon med mer ”åndelige” innfallsvinkler, blant annet hentet fra Østens tradisjoner. Både mainstream og mer avantgarde ideer om menneskets natur vil få sin plass i vår artikkelsamling.

Vi vil ikke legge skjul på at mange av ideene til Dalai Lama fungerer som en inspirasjonskilde for WebFilosofen.

Intet problem, ingen mental lidelse eller destruktiv følelse kan fordrives gennem en enkelt ting. Man er alltid nødt til at bruge mange forskjellige indfallsvinkler, mange forskjellige mentale faktorer, mange forskjellige måder at forstå sagen på. Det er mer kompliceret end blot ´Her har vi problemet, og her er modgiften.´” (Dalai Lama i: Goleman, 2003, p. 221,).

I forhold til temaer skriver vi i første omgang innenfor følgende kategorier:

 

Jeg vil her gi en kort presentasjon av hver kategori:

 

Ateisme

 

Dersom man ser tilbake på verdens religiøse eller åndelige overbygning de siste 5000 årene, er det påfallende hvordan mange religioner synes å tviholde på sin egen kulturelle og sosiale etikk basert på diverse gudfryktige doktriner. Dette kan lett forkludre den mer universelle, krysskulturelle, fellesmenneskelige og overgripende etikken som nødvendigvis transcenderer de mer spesifikke etiske kodeverkene innenfor et bestemt religiøst system. Man kan saktens praktisere sin religion på mange forskjellige måter, men mange forholder seg til ulike religiøse doktriner på en ganske konkret og direkte måte. Dette fører ofte til bombastiske holdninger som fordømmer alle andre innfallsvinkler til livet. Som en del av et fritt samfunn og fri intellektuell utfoldelse, mener WebFilosofen at religionskritikk kan ha sin absolutte berettigelse i en verden hvor mange fiendtlige sammenstøt nettopp har en ekskluderende og ufri religiøs undertone. I denne kategorien handler det om å sette ulike trossystemer på prøve, skape debatt og forsøke å skape mer fleksibilitet der det ikke finnes.

  

Diverse verdenssyn

 Det finnes uhyre mange ismer og ulike livsorienteringer i verden. I denne kategorien samler vi artikler som presenterer forskjellige innfallsvinkler til livet basert på ulike tanketradisjoner. Dermed er det vanskelig å si noe samlende om artiklene i denne kategorien, men muliges kan vi si at de fleste innleggende baserer seg på en form for humanisme. Humanisme er i utgangspunktet en bred og uhåndgripelig betegnelse som rommer en rekke forskjellige livsfilosofier, hvorpå noen av dem til og med er direkte motstridende. Som regel handler det om en form for etisk filosofi med menneskets spesielle og verdifulle kvaliteter som omdreiningspunkt. Sekulær Humanisme er grovt sett en strømning innenfor humanisme som avviser eksistensen av enhver religiøs tro. Dermed avviser de også alle former for overnaturlige fenomener. I denne kategorien tenker man seg at humanistiske prinsipper nødvendigvis vil medføre en sekularisering av samfunnet, altså en prosess hvor samfunnet blir stadig mindre religiøst, nettopp fordi religiøse innfallsvinkler til livet ikke kan underbygges rasjonelt og dermed gradvis vil falle på sin egen urimelighet. Sekulær humanisme er en livsfilosofisk retning som ofte appellerer til ateister, agnostikere, fritenkere, empirikere, materialister og i enkelte sammenhenger til buddhister.

 

Hverdagsfilosofi

Hverdagsfilosofi rommer artikler som tar for seg hverdagslivets små og store utfordringer fra et filosofisk ståsted.

 

Mystisisme og metafysikk

 Mystisismens kunnskap er nært beslektet med metafysikken og regnes av og til som en subkategori til esoterismen. Esoterismen er derimot ikke så lett å definere. Det forbindes med en slags hemmelig viten og har sine dypeste røtter i mange av de religiøse tradisjonene. Mystikeren kan ikke betraktes som religiøs i alminnelig forstand, med han er åndelig søkende. Han opplever at de allmenne formene for religion kommer til kort, og likeledes er han langt i fra overbevist om at vitenskapen kan forklare virkeligheten på en tilfredsstillende måte.

 

Praktisk Livsfilosofi

 Til tross for religionens dårlige rykte på den moderne vitenskapsarenaen, er det ikke sikkert at de religiøse aspektene alltid skal regnes som oversanselige avsporinger i forhold til sakens virkelige kjerne. Muligens finnes det elementer i de eldgamle tradisjonene som vi gjør klokt i å overveie, noe den genierklærte (meta)fysikeren Albert Einstein etter alt å dømme er enig i: ”Science without religion is lame, religion without science is blind.”  WebFilosofens setter krav til en viss grad av etterrettelighet i argumentene, noe som ekskluderer religiøse antakelser som ikke kan rettferdiggjøres av annet enn gamle fortellinger. Men spiritualitet på en så ubefestet måte som for eksempel Dalai Lama forfekter, må betraktes som et svært viktig livsfilosofisk perspektiv med årtusener av kontemplativ og praktisk tyngde. Mange av disse perspektivene kan kanskje implementeres i vår hverdag med helsebringende og vitaliserende effekt. Det er det vi ønsker å undersøke gjennom artiklene i denne kategorien.

 

Vestens Filosofi

Gjennom litteratur, filosofi og kunst kan man ofte komme i kontakt med de understrømmer som hver enkelt av oss ikke nødvendigvis er seg bevisst, men som sannsynligvis anfekter oss på mer eller mindre subtile måter i vårt hverdagsliv. Den spanske filosofen og skribenten José Ortega y Gasset er opptatt av bevisstheten og tankegangens utvikling. I boken Kunsten bort fra det menneskelige (Denne overs. 1963) analyserer han tidsånden gjennom det tyvende århundret, og det han finner er en epoke med gjennomgripende revisjoner av menneskets innstilling overfor livet. For å spore endringer i menneskers livsanskuelser studerer han både kunst, filosofi, litteratur og vitenskap, nettopp fordi han mener nye bevissthetsbølger ofte finner sitt første uttrykk i kunstnerisk skapen eller vitenskapelig teori. ”Det fine stoff i begge disse materier gjør dem mottagelige for de svakeste pust av åndelig passatvind” (Ibid., p. 38), skriver han. Gjennom artiklene i denne kategorien håper vi å skape en mer tydelig forbindelse mellom kunstneriske og filosofiske strømninger og måten vi lever og betrakter livet på. Artiklene her bør etablerer et utgangspunkt i humanistiske eller filosofiske antropologier som vil si helhetsbilder av mennesket, dets vesen og plass i verden. I vesten bygger mye av våre tanketradisjoner og selvforståelse seg på Platon, Kant eller Descartes. Vesten er kjent for sin dualisme. Descartes dualistiske filosofi bygger på at det subjektive aspekt ved menneskelig væren er av en ikke-materiell substans atskilt fra den fysiske hjernematerie. Descartes forestiller seg at de to domener ”møtes” i konglekjertelen, et dualistisk menneskesyn som tidvis blir kalt det kartesianske teater. Dualisme refererer altså til et dobbeltsidig forhold mellom to adskilte størrelser. Sjel-legeme-dualismen, som ofte vil være tema i forhold til Vestens filosofi, handler om at kropp og psyke betraktes som to atskilte størrelser. Artiklene i denne kategorien skal reflektere over hva dette betyr for vår selvforståelse og livspraksis.

 

Østens Filosofi

 Selvutvikling på ”vestlig vis” handler ofte om introspeksjon og selvransakelse for å komme til forsoning med tanker og følelser. Det handler om å finne balanse i vårt mentale landskap eller Ego. I Østen er man ikke fullt så opptatt av Egobalanse, men snarere ulike strategier og praksiser hvor man bestreber seg på ens slags ”transcendens” av ewget Ego. Meditasjon og yoga spiller en sentral rolle. De vestlige mystikere synes også å hente mange av sine såkalte hemmeligheter om menneskets sanne vesen i esoteriske læresystemer basert på østlig filosofi. Flere av de kjente frimurerordnene har importert vesentlige elementer fra Østens åndelige selvutviklingsprosedyrer. Formålet i slike losjer har gjerne et metafysisk tilsnitt og et overordnet fokus på egen åndelig utvikling. Filosofisk sett er det overordnet sett en del forskjell på filosofi med røtter i henholdsvis Østen og Vesten. I denne kategorien skal vi dra veksel på den østlige arven og undersøke hvorvidt den bidra med nye innfallsvinkler til ”liv og lære”.

 

Vitenskapsteori

Ken Wilber refereres ofte til som “The Einstein of consciousness”. Han er representant for et ståsted som mener at akademia i dag bør bevege seg ut av naturvitenskapelig dogmatisme og postmoderne relativisme og forsøke å integrere de ulike perspektivene, snarere enn å stille de opp mot hverandre, og på den måten strebe mot et nytt nivå som både inkluderer naturvitenskapens sannhetsideal og som samtidig er litt mer ambisiøst enn å samle inn og på egalitært vis akseptere alle mulige perspektiver slik man har gjort i den såkalte postmodernismen.

Det betyr ikke at vi skal avvise naturvitenskap eller postmodernismen eller noen annen epistemologisk epoke, men det er tid for å integrere de ulike forståelsene og dermed tilstrebe en mer helhetlig forståelse. Dette er et intellektuelt utfordrende prosjekt, ettersom det krever at vi klarer å holde mange perspektiver i hodet på samme tid. For å lette denne oppgaven har vi heldigvis vitenskapsteori som fungerer som et slags kart over det teoretiske terrenget. Dette kartet er ganske lett å følge på en hel del områder i livet, men når vi begynner å lete etter veien til den menneskelige psyke, dukker det opp mange stier som alle skilter med å være den riktige veien til bevisstheten. WeFilosofen har som målsetning å fange inn så mange perspektiver som mulig på tilværelsens beskaffenhet, og i så måte har vi sett behovet for en kategori som tar for seg en del vitenskapsteoretiske spørsmål slik at vi ikke går oss vill.

 

Måten vi skriver artiklene på

Noen artikler vil kanskje fremstå som ensporede og bastante, og i så tilfelle ønsker vi innspil og diskusjon. Av og til vil WebFilosofen ta på seg en bestemt hatt og fremlegge en sak fra et bestemt ståsted. Kanskje kan man lese det som om vi påberoper oss å formidle en sannhet, men det er langt i fra vårt ønske. Vi vil motta innspill og motargumenter med takk og interesse. Jeg håper at vi med årene har blitt kvitt ideen om at vi er utstyrt med en ”riktig-svar-maskin” installert i hodet. Når slike maskiner opererer sørger de nemlig for overproduksjon av adrenalin i møte med nye perspektiver. Det fører til at nye tanker avfeies på en aggressiv måte, og derfor vil vi alltid forsøke å sette vår ”riktig-svar-maskin” ut av drift.

 

Filosofi-TV

Filosofi-TV ønsker vi å poste gode videoer innenfor vårt nedslagsområde. Vi vil produsere noen av videoene selv, men også presentere et utvalg av videoer fra ulike tenkere og filosofer over hele verden.

På sikt vil Filosofi-TV også presentere intervjuer med fagfolk som har noe å bidra med i forhold til en filosofisk livspraksis. Disse videoene vil utspille seg som en dialog rundt eksistensielle dilemmaer og filosofi.

 

Forfatterne

WebFilosofen har samarbeid med en rekke gode fagfolk og skribenter. Ved å samarbeide med fagfolk med ulik ekspertise både fra inn- og utland forsøker vi å skape en stor bredde i perspektivene som presenteres. Forfatterne presenterer seg under bidragsytere.

 

Kommenter artiklene 

WebFilosofen håper at artiklene kan gi rom for ettertanke, refleksjon og debatt. I den forbindelse er du hjertelig velkommen til å kommentere sakene i kommentarfeltet på slutten av hver artikkel og hvert videoinnslag. Alle kommentarer må godkjennes av oss, men vi tilstreber å vurdere kommentarene fortløpende slik at de raskt vises på siden. Kommentarer med upassende eller ufint innhold sorteres ut. Så langt det lar seg gjøre, vil vi også forsøke å delta i eventuelle debatter. Det er utveksling av innfallsvinkler og diskusjon fra ulike ståsteder som er grobunn for vårt prosjekt.

 

Finansiering

WebFilosofen mottar ingen økonomisk støtte. Vi er imidlertid svært interessert i økonomiske bidrag som kan hjelpe oss å nå våre målsetninger.

Støtte fra veldedige og humanitære organisasjoner er meget velkomment. Vårt mål er å formidle ideer som kan skape diskusjon og psykologisk vekst. På sikt er vi avhengig av en form for finansiering for å opprettholde høy faglig kvalitet i artiklene på siden. Dersom du eller din organisasjon vil støtte et slikt prosjekt, vil det annonseres med stor takknemmelighet under bidragsytere på WebFilosofens hjemmesider.

Det garanteres at alle bidrag til WebFilosofen omsettes i nyttige artikler og videoinnslag som kan fremme informasjon om ulike tanketradisjoner fra hele verden. Pengene vil alltid benyttes i forhold til videreutvikling av prosjektet som dreier seg om tankefrihet og et så helhetlig syn på menneskets eksistensielle vilkår som mulig. Eventuelt kan man å øremerke finansiell støtte dersom det ønskes at penge skal brukes på et bestemt tema. Eksempelvis kan man gi støtte og anmode om at bidraget brukes til kunnskapsformidling om eksempelvis meditasjon og yoga i forhold til angst og lignende. I et slikt tilfelle vil hele bidraget brukes til artikler eller videoinnslag om det ønskede tema. Ta gjerne kontakt i forhold til bidrag eller spørsmål her.

 

Rapporter en feil

Feil av teknisk, semantisk eller innholdsmessige karakter ønsker vi selvfølgelig å rette opp. Dersom du oppdager feil på sidene, setter vi stor pris på din tilbakemelding her.

 

Opphavsrettigheter

 

Alt innholdet på WebFilosofen.no er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til noe av materialet på siden.

 

Ansvar

 WebFilosofen og forfatterne på disse sidene kan ikke under noen omstendigheter holdes ansvarlige for problemer av personlig karakter som forbindes med bruk av denne websiden. Artiklene er ment som inspirasjon og innsikt i forhold til eksistensielle, samfunnsmessige og personlige problemstillinger, men vi kan ikke ta ansvar for misforståelser eller oppfattelser av innholdet som på noen måte volder skade på brukeren av denne siden. En av våre intenderte hensikter er å øke menneskers selvforståelse og mulighet til å løse konflikter og problemer på bakgrunn ev en velinformert forståelse av tilværelsens beskaffenhet, men dersom brukeren henter andre fortolkninger ut av innholdet på disse sidene, som av en eller annen grunn får en negativ konsekvens for vedkommende, vil WebFilosofen fraskrive seg ansvaret for slike fortolkninger og presiserer at forvaltningen av informasjonen hviler på leseren. Vi tilstreber å skrive om mange temaer fra så mange innfallsvinkler som mulig, nettopp for å unngå rigide oppfattelser som kan få destruktive følger. Vi håper at våre lesere vil delta i dette prosjektet: Slipp tanken fri, vær åpen, men ikke så åpen at hjernen faller ut.

Når det gjelder Filosofi-TV forsøker vi hele tiden å drøfte viktige temaer på en faglig, forståelig og underholdene måte, men WebFilosofen vil presisere at våre egne videoer ofte er spilt inn i et autentisk miljø og kan inneholde feil og uheldige formuleringer som følge av umiddelbarheten i foredrags- og intervjusituasjonene.

 

Artikkelbildene

Rettighetene til bruk av illustrasjonene ved hver artikkel, er kjøpt hos istockphoto. Bildene her på WebFilosofen kan ikke brukes andre steder. WebFilosofen har utelukkende kjøpt en begrenset rettighet som kun gir anledning til publikasjon på våre sider. Dermed vil kopiering og annen distribusjon av bildene regnes som lovbrudd.

/ Del via e-post

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2009 - 2019 WebFilosofen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.